6
POP
Tønes
«Vindbrest»
Kinkverk/Playground
Knapt noen kan skrive så hysterisk vittige sanger som Frank «Tønes» Tønnesen. Men nå er det nesten ikke morsomt lenger. Ting gnager, folk lyver, Runar har fått skabb, og «Gud har reist ifrå». Det kan ikke ha vært særlig god stemning i Egersund sentrum, der det var åpen forhåndslytting på Tønes’ nye plate, forrige lørdag. Siden sist plate har Tønes blitt en nasjonalskatt: I morgen skal han på Lindmo enda en gang, han fikk to Spellemannpriser for sitt forrige album, der tittelkuttet «Sån av Salve» ble kåret til en av Nye Takters Nasjonalsanger her i avisen. «Vindbrest» - nei, jeg vet ikke heller hva det betyr - mangler kanskje den ene store episke sangen. Men åpningskuttet «Antikkmesso på Figgjo» er i nærheten. Og det spørs om ikke dette albumet som helhet er det beste Tønnesen har laget, etter en platekarriere der han ofte ikke helt har funnet den rette lyden til sine unike låter.
Tønes er et band, det er viktig å understreke – Gaute Tengesdal (kontrabass) og Øystein Holmen (keyboards) er sentrale medspillere for Frank Tønnessen gjennom 20 år. På denne plata, i likhet med forgjengeren, er det Frode Strømstad som er produsent. Tydelig tilstede er også Strømstads partner i bandet I Was A King, vokalist og gitarist Anne Lise Frøkedal. Med sin backingvokal gir hun lys og luft til Tønnessens rett-på-sak-sang, og løfter plata mange steder med nydelige gitardetaljer.
Der Tønnesen før ofte har spunnet lange og fantasifulle fortellinger, består «Vindbrest» av 11 korte og konsise låter. Fortsatt bruker han lokalrevy-formatet til å prøve ut sangene sine – «Lygn og lort» var tittelsangen på årets sommerrevy i Egersund. Men på denne plata er omtrent alt av tøys og tull og lettsinn skrelt bort. Strøkene av humor er der bare for å gjøre alvoret større. Det beste eksemplet er «Sprøe svor», som starter i klassisk Tønes-stil med tvangstanker om mat, og plutselig slår over fra skrudd komikk til bisarr tragedie, så latteren blir sittende fast i halsen.
Ved sitt store gjennombrudd i 2012 hadde Frank Tønnesen funnet en formel han kunne tynt videre i mange år ennå – artige sanger på rar dialekt om bygdeoriginaler. Likevel utfordrer han seg selv som låtskriver, og klarer enda en gang å overraske, for ikke å si sjokkere. Samtidig inneholder denne plata etpar av Tønes' aller fineste, lyseste, mest håpefulle sanger, med gripende gjenkjennelige skildringer av lykken som kan oppsto i hverdagen. På radiosingelen «Dråba i sjøen» synger han en linje som «hvis ikkje du e solten / tege eg den siste skjevo» og får den til å bli ladet med tro, håp og kjærlighet. Det er ikke bare en stor låtskriver, det er en stor artist som får til noe sånt.
I salg 30. januar.
Spiller på Rockefeller 4. mars