Dagsavisen.no / Kultur / Musikk /
Minste europeiske fellesnevner 5 kommentarer
Didrik Solli-Tangen jubler over seieren i den norske Melodi Grand Prix-finalen 2010 i Oslo Spektrum lørdag. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix
I dag starter billettsalget til den internasjonale finalen i Melodi Grand
Prix. Med årets dyreste billetter til årets dårligste konsert.
Kommentar
Geir Rakvaag
Geir Rakvaag
– Jeg synes ikke at 1.600 kroner er så ille for et spektakulært show, med Europas beste artister, sa Knut Nærum i «Nytt på Nytt» fredag. Til rungende latter fra publikum. De eneste som ikke skjønner ironien må være NRKs støtteapparat for denne konkurransen. Som igjen klarer å hausse opp en klovnaktig entusiasme for den mest middelmådige popmusikken vi hører i løpet av hele året. Det er som om Arne Scheie skulle spurt om å få kysse Jon Herwig Carlsen hver gang en hopper lander på kulen i storbakken.
Siden Telenor Arena hovedsakelig er en fotballplass kan vi også si at dette minner om å legge ut rekorddyre billetter til en turnering med tredjedivisjonslag fra hele Europa. Vanligvis kunne vi mobilisert en smule sympati for dem som må ut med så store summer for sin foretrukne underholdning, men her klarer vi ikke å synes synd på noen. De interesserte kan jammen betale litt av moroa selv. Eurovision Song Contest er et arrangement med kostnader som er helt hinsides all sunn fornuft. Prislappen nærmer seg en kvart milliard kroner, ifølge NRKs egne beregninger. Da nærmer vi oss også sluttsummen fra Moskva i fjor, som ble møtt med hoderystende vantro. Dette har blant annet kostet oss fotball-VM på NRK i sommer. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas innrømmer overfor Dagbladet at utgiftene «kan ha litt med det å gjøre» at 100 årsverk må bort i NRK i år.
Ugiftene til fem uttakningsrunder i Norge er ikke tatt med i denne beregningen. Fem påkostede lokale arrangementer, som har gitt oss «My Heart Is Yours» med Didrik Solli-Tangen som norsk deltaker. Vi kunne ønske dette var over etter lørdagens norske finale. Vi må nok heller tenke på Churchills gamle hjertesukk: Dette er ikke slutten, det er ikke engang begynnelsen på slutten, men de er kanskje slutten på begynnelsen. Nå starter den lange, tunge veien mot Fornebu. Det er selvfølgelig for sent å snu. Det minste vi kan håpe på er en smule besinnelse i forhåndshysteriet rundt den europeiske finalen de kommende tre månedene.
Vi kommer til å bli fortalt at Oslo (og Bærum) vil være senter for verdens oppmerksomhet i hele vår. For et EM i dårlig popmusikk som begynner to uker før fotball-VM er dette tvilsomt. Vi får bare håpe at vi ikke skjemmer oss helt ut i troen på hvor mye positiv oppmerksomhet dette skal gi landet vår. Dette er ikke et arrangement som gir stor prestisje på samme måte som en stor idrettsbegivenhet. Det er et arrangement som de aller fleste ser på med ironisk distanse. Det amerikanske magasinet Time kalte fjorårets finale «et kulturelt Tsjernobyl». Det hjelper ikke hvor flinke de norske TV-produsentene viser seg å være. Vi får ikke en god norsk lapskaus kokt opp på europeisk graut.
I mange tunge år ble all norsk popmusikk i utlandet vurdert i forhold til vår fascinasjon for Melodi Grand Prix. Den fikk som oftest karakteristikken «null poeng». Dette har norsk pop omsider klart å heve seg over. Bare et døgn før Didrik Solli-Tangens seier i MGP sto Donkeyboy på «Skavlan» og gjorde en fabelaktig flott framføring av «Ambitions». Dette er ordentlig flott popmusikk, med stort internasjonalt potensial. «My Heart Is Yours» er en sånn sang vi nesten bare kan tenke oss i Melodi Grand Prix. En ballade laget etter minste europeiske fellesnevner. Selv om det er vanskelig å forutsi dommen fra Europa skulle vi være rimelig trygge på å ikke vinne en gang til. Vi får bare puste lettet ut.
6
