Dagsavisen.no / Kultur / Musikk /

Trygt og baktungt 0 kommentarer

Det var klart allerede da The Killers ble sluppet som headliner: Årets Hoveprogram ville bli tryggere enn fjorårets, både i omfang og utvalg. Bandet som var et av de store trekkplastrene på den første Hovefestivalen tok bare ett års pause før de var tilbake på Tromøya for å gjenta suksessen. Det vil de etter alle solemerker gjøre, og det er akkurat hva festivalen trenger.

Men det er ikke The Killers alene som gir en følelse av at årets program er noe baktungt. Både Lykke Li, Fleet Foxes og The Ting Tings hadde sine gjennombrudd allerede i fjor. De sistnevnte kommer riktignok tilbake for å gjøre opp for en konsert som måtte avbrytes da vekten av et entusiastisk utagerende publikum ødela plattingen under dem. Populariteten er det ingenting å si på.

Tendensen er tydelig også i mellomsjiktet. Verken Eagles Of Death Metal, Ratatat, Metronomy, Fujiya & Miyagi eller M83 er hyperaktuelle i 2009, selv om de utvilsomt vil gi gode konserter. Og da blir jo spørsmålet: Hvem bryr seg?

Sannsynligvis ingen andre enn musikknerdene og hipsterne, som kan sukke over at disse bandene bare er sååå 2008. For dem har Hove til gjengjeld disket opp med en bunke friske navn som står med liten skrift nederst på plakaten, men som kan komme til å bli noen av festivalens konserthøydepunkter for de som er på jakt etter noe nytt og spennende. Eksempler er Baltimore-rapperen Rye Rye, den italienske klubbelektro-duoen Crookers og ikke minst vår egen stolthet Casiokids, som så langt har fått æren av å tonelegge både Hoves egen og Platekompaniets nyeste reklamespot på TV. Hvem vet hvor langt de kan nå?

Både på festivalens og camp-publikummeres lydanlegg har artister som Slagsmålsklubben og MGMT vært å høre så langt. Ingen av disse bandene var i toppsjiktet da de ble booket til fjorårets festival, men satte tydeligvis spor hos de musikkinteresserte. Inntrykket fra campingen er likevel at den jevne Hovegjenger bryr seg mer om å få se artister de har hørt om før enn å oppdage de som kanskje vil komme høyere opp på norske festivalprogram i 2010. Og da er det vel rent strategisk sett den riktigste veien å gå for en festival som gikk med dundrende underskudd i sine to første år.