Dagsavisen.no / Kultur / Musikk /

De vever stemmene sammen Skriv en kommentar

Jenny Hval (t.v.) og Susanna Wallumrød lager bestillingsverk sammen til kvinnedagen 8. mars. Foto: Arne Ove Bergo

To av tiårets mest spennende norske artister møtes på kvinnedagen: Jenny «Rockettothesky» Hval og Susanna Wallumrød har skrevet bestillingsverk sammen. – Endelig får vi betalt for å lage musikk, sier de.

– Jeg tenker at jeg uttrykker meg feministisk når jeg lager musikk, sier Jenny Hval (29).

– Det tenker ikke jeg, repliserer Susanna Wallumrød (30).

Søndag 8. mars skal de urframføre verket «Meshes Of Voice» på Henie-Onstad-senteret. Det skjer i regi av Ladyfest, en årlig mønstring av kvinnelige artister og feministiske temaer, i uka rundt kvinnedagen. Til årets Ladyfest er to av 2000-tallets viktigste nye artister invitert til å samarbeide for første gang. I disse dager er Jenny Hval og Susanna Wallumrød i ferd med å legge siste hånd på bestillingsverket.

Susanna: – Ladyfest sendte flere kandidater en invitasjon til å lage et bestillingsverk. Det sa jeg umiddelbart ja til, men jeg tenkte også at jeg ville lage noe utenom det vanlige, sammen med noen andre. Etter litt tenkning slo det meg: A-ha! Jeg spør Jenny!

Jenny: – Og da ble jeg veldig glad!

– Særegne stemmer

Susanna Wallumrød platedebuterte i 2004 med «List Of Lights & Buoys», sammen med Morten Qvenild. Jenny Hval debuterte i 2006 med «To Sing You Apple Trees», begge til strålende kritikker og pent albumsalg. Siden har Susanna gitt ut to soloalbum og ett til med Magical Orchestra, mens Hval ga ut oppfølgeren «Medea» i fjor høst. De to kjente hverandre ikke før samarbeidet ble innledet.

Jenny: – Vi har møtt hverandre et par ganger før, vi har felles venner, og vi kjenner hverandres musikk godt. Nå får vi bli kjent gjennom å skrive musikk sammen. Det er et privilegium.

De to har svært forskjellige tilnærminger til musikken: Jenny Hval skriver alt materialet selv, og tar opp feministiske problemstillinger både gjennom musikken, og gjennom sin virksomhet som skribent. Susanna Wallumrød er mest kjent for sine egenartede tolkninger av låter fra rockens kanon, og lar stort sett musikken tale for seg. Har de noe til felles?

Susanna: – Jeg synes vi begge har utviklet særegne stemmer – da tenker jeg ikke bare på sangstemmer, men på selve stemmen i musikken.

Jenny: – Det er noen fellestrekk der. Jeg synes ofte det er mer interessant med ting som er forskjellige, som gir hverandre motstand, men likevel overlapper hverandre på noen punkter.

Eksperimentell

Susanna Wallumrød har gitt ut to album med eget materiale og to plater med hovedsakelig coverlåter – alt fra Fairport Convention til Joy Division, og hun gir sågar Mariah Carey konkurranse om den definitive versjonen av «Without You». Hun holder seg som oftest innenfor rammene av en poplåt, mens Jenny Hval er kjent for å strekke rammene for både poplåtens form og innhold. Hennes siste album «Medea» inneholder lange improviserte strekk, og har tekstbiter fra gresk poesi. I arbeidet med bestillingsverket medgir Wallumrød at Hval kanskje har trukket henne ut av sitt vante format.

Susanna: – Om det blir mer eksperimentelt? Det er jeg vel ikke så sikker på... Kanskje det. Hele verket er tuftet på vår melodifølelse.

Jenny: – Det blir vel mer «Medea» enn «Flowers Of Evil» (Susanna Wallumrøds siste plate), det er nok naturlig. Vi har jobbet en del med effekter og teknikker jeg brukte da jeg lagde «Medea». Men er «Medea» egentlig mer eksperimentell enn «Flowers Of Evil»? Og hva er egentlig eksperimentelt? Hvis du kaller noe eksperimentelt når det bryter med rammene for en treminutters poplåt, sier du jo at musikk bare handler om form. Og det gjør det jo ikke.

Privat sfære

Ved framføringen av verket søndag har de to med også en tredje vokalist: Anita Kaasbøll, blant annet kjent fra duoen Bladed, som har bakgrunn i jazz. Så hvordan låter «Meshes Of Voice»?

Jenny: – Noen deler er låtbasert, noen deler er mer frie. Det er en blanding av akustisk og elektronisk, med både faste og oppløste former.

Susanna: – Det hele er tuftet på vår melodifølelse. Men vi har jobbet mye med at det skal utgjøre en helhet. Vi ville at resultatet skulle bli en vev av våre forskjellige uttrykk.

Jenny: – Men vi skal ikke låte som om vi er blitt ett.

– Var det lettere eller vanskeligere enn dere trodde å jobbe sammen?

Susanna (smiler): – Vi er ikke ferdige ennå!

Jenny: – Utvekslingen av ideer har gått enklere enn jeg hadde trodd. Jeg har ikke så mye erfaring på å skrive musikk sammen med noen. Det er fortsatt en veldig privat sfære for meg.

Susanna: – I verket vi lager skal vi være i bevegelse mot hverandre. Stemmer som nærmer seg hverandre, og bryter mot hverandre.

– På hvilken måte er dette et feministisk statement?

Jenny: – Det oppføres under Ladyfest og står dermed i en sammenheng som fokuserer på kvinners uttrykk. Vi har ikke fått noen politiske føringer.

Susanna: – Det viktigste er at vi som komponister og utøvere får framføre musikken vi har laget på våre egne premisser. Det er den viktigste feministiske ytringen for meg.

Jenny: – Det er fortsatt et poeng i å ha en markering av kvinnelige musikere. Ikke at kvinner ikke får lov å lage musikk. Men det er jo bare å se på hvem som er mest anerkjent, hvem som får mest frihet, og hvordan støttemidlene fordeles. Dette er første gang jeg faktisk får penger for å lage musikk – nei, andre gang. Jeg lagde musikk til en danseforestilling i fjor. Det er et stort skritt det å få penger på forhånd for et arbeid du skal gjøre. Det ligger en tillitserklæring i det.

Kan bli plate

Flere aktører har kritisert årets Ladyfest for å ha pole dance og burlesque-stripping på programmet. Verken Hval eller Wallumrød vil uttale seg konkret om debatten rundt årets Ladyfest.

Susanna: – Men det er bra at Ladyfest har en stor bredde i programmet og gir stor kunstnerisk frihet.

De utelukker ikke at samarbeidet kan resultere i plateutgivelse.

Jenny: – Vi tenker jo på hvordan det ville vært å spilt inn dette på plate. Men først og fremst skal vi framføre det.

Susanna: – Konserten er det vi jobber mot. Så får vi se hva vi har lyst til å gjøre etter det.

Jenny: – Når jeg hører hvordan vi to skriver sammen og synger sammen, får jeg lyst til å jobbe videre med denne muligheten.

Har ofte drømt om Kate Bush

Senere i vår skal Susanna på turné i Europa som oppvarmingsartist for Bonnie «Prince» Billy, og skal blant annet spille i prestisjetunge Royal Festival Hall i London. Den anerkjente alt.country-artisten sang med Susanna på «Flower Of Evil»-albumet i fjor, og er kjent for å gjøre flere av sangene hennes live.

Susanna: – Vi har spilt inn en spesialsingel med to duetter – hvilke låter det er? Nei, det vil jeg ikke si. Det får bli en overraskelse. Den vil bare bli solgt under turneen, sier Susanna, og forteller at det var Bonnie – alias Will Oldham – som henvendte seg til henne for å gjøre noe sammen.

Susanna: – Han sendte meg et langt, håndskrevet brev. Han er ikke så glad i e-post. Han skrev at han likte musikken min, særlig de sangene jeg skrev selv. Et skikkelig fanbrev. Det har vært veldig inspirerende å ha kontakt med ham, og en sånn sjanse får man bare når det kommer den veien – hadde jeg tatt skrevet brev til ham, er det ikke sikkert det hadde skjedd noe, sier Susanna, mens vi merker at Jenny er litt misunnelig på Susanna som får opptre sammen med en ekte internasjonal helt. Hvem drømmer hun om å brevveksle med?

Jenny: – Jeg har ofte drømt om Kate Bush. Nå for tida er det mye fordi jeg skriver om henne i masteroppgaven min, og dermed skulle ønske at hun kunne svare meg i kapitlene mine. Men det er også en slags prinsessedrøm, som i barneboka om en stakkars tjenestejente som egentlig er en prinsesse: Jeg drømmer om at jeg en gang i livet skal finne ut at Kate Bush egentlig er tanta mi. Jeg bare vet det ikke enda.

• Dette er en utvidet versjon av intervjuet som står på trykk i Dagsavisen tirsdag 3. mars.