Dagsavisen.no / Kultur / Musikk /
Danser som roboter Skriv en kommentar
- Sjanger: Electronica
- Produsent: Fysisk Format/VME
- År: 2009
Eirik Kydland er musikkjournalist.
Det fascinerende med elektronikk i musikken er at den lett danker ut mennesket, i alle fall når det kommer til hurtighet og presisjon. Nettopp det gjør den digitale metallmusikken – gjerne kalt Nintendo-metall eller Amiga-core – så interessant. Lynkjappe riff blandes med lydene som spratt ut av spillkonsoller på slutten av 1980-tallet, og det går så fort i rytmevendingene at man rystes mellom øreklokkene. Samtidig skaper de nostalgiske TV-spillmelodiene gjenkjennelse i den kjølige elektronikken. Med sitt andre album fortsetter Oslo-duoen Next Life inn i dette landskapet. I snart ti år har bandet jevnlig spilt konserter både i gallerier, på pønkklubber og på samtidsmusikkfestivaler. Det sier noe om hvordan de balanserer rå energi med en gjennomtenkt estetisk visjon, noe man tydelig merker på «The Lost Age»: Gitarspillet er brutalt og rytmene er programmert til det hinsidige i en kaotisk, men likevel sammenhengende plate som varer en knapp halvtime. Selv om noen nok synes dette høres ut som kald og vond musikk, er «The Lost Age» først og fremst full av farger, overskudd og humor. Omslaget – laget av digimetall-pioneren Are Mokkelbost (KILL, Single Unit) – er dessuten så deilig at jeg umiddelbart kastet Spotify-invitasjonen min i papirkurven og fikk tilbake troen på at også et CD-cover kan ha kunstnerisk verdi.


