Dagsavisen.no / Kultur / Musikk /

Hun er årets Håkan

Årets svenske sensasjonsdebut: Anna Järvinen, som har spilt inn plate sammen med bandet Dungen og produsenten til Håkan Hellström. Foto: NILS PETTER NILSSON/SCANPIX

Svensk presse har utropt henne til den nye Håkan Hellström. Selv føler Anna Järvinen seg fortsatt fremmed i Sverige, og debuterer med sterke sanger om hjemlengsel.

Finsk-svenske Anna Järvinen er lykkelig og litt perpleks over den voldsomme responsen på sitt debutalbum: «Jag fick feeling» kom ut i Sverige sist uke til unison kritikerjubel. Nå sitter hovedpersonen selv i Göteborg, der plata ble innspilt, og snakker med en norsk avis for første gang.

– Jeg er veldig, veldig glad, altså. Dette er helt utrolig hyggelig. Om jeg er overrasket? Ja, absolutt! Dette kom helt uventet, sier Järvinen.

«Den fineste, mest personlige og forløsende svenskspråklige popdebuten siden «Känn ingen sorg for mig Göteborg» for sju år siden», skrev Sonic, Sveriges ledende musikkmagasin.

«For en vidunderlig plate! Som om Håkan Hellström hadde vært hippie og kvinne», skrev Andres Lokko, Sveriges ledende musikkritiker.

«I likhet med Hellström har Anna Järvinen ikke noe sikkerhetsnett. De uhemmede følelsene både sprekker og eksploderer, ofte i samme låt», skrev Sveriges største avis Aftonbladet.

– Det er morsomt å bli sammenlignet med ham. Håkan Hellström har vært viktig for meg, spesielt i hvordan han får språket til å funke sammen med musikken, sier Järvinen.

– Ingen fraserer så kult som ham. Språket hans forsterker «svänget» i musikken. Tekstene må kompe musikken og understreke melodien, ikke omvendt. Ellers blir teksten bare noe som forstyrrer, for min del, sier Järvinen.

I likhet med Hellström, som spilte bass i Broder Daniel, kommer også Järvinen fra et indie-rock-band som sang på engelsk. Bandet hennes Granada lagde tre album mellom 1998 og 2003, og etter at bandet gikk i oppløsning, tok hun mot til seg og begynte å lage sanger på svensk.

– Først føltes det skremmende å synge på svensk. Dels fordi man ikke kan gjemme seg bak et sett med klisjeer, slik man kan på engelsk. Men da jeg fikk uttrykket til å sitte, ble det morsomt istedenfor skummelt å skrive på svensk, sier Järvinen. Det løsnet for henne med sangen «Götgatan», platas første singel og åpningsspor.

– Jeg satt lenge med den, i tre-fire måneder drev jeg og forandret på tempo og tekst, før jeg fant en flyt i teksten som passet sangen. Først var teksten ganske banal. Det er den nå også – men banal på en god måte, sier Järvinen.

Fremmed i Sverige

«Här är tåget som tar mig hem til dig» synger hun på refrenget til «Götgatan». Den setter tonen for en plate som i påfallende stor grad handler om hjemlengsel, og som toner ut med sangen «Kom hem». Da Anna Järvinen var seks år, måtte hun forlate sitt barndoms Finland. Familien flyttet fra Helsinki til Stockholm, og siden har Anna Järvinen lengtet tilbake til Finland. Hver eneste dag.

– Selv om jeg ikke kunne tenke meg å flytte til Finland, lengter jeg ofte tilbake, og denne hjemlengselen forsvinner aldri. Jeg har ofte lurt på hvorfor, sier Järvinen.

– Å ha et hjem har alltid vært viktig for meg. Jeg er ikke så glad i å reise, jeg reiser veldig sjelden, for med en gang jeg drar, begynner jeg å lengte hjem igjen. Jeg liker meg best hjemme. Jeg synes det er ubehagelig å befinne meg i ukjente omgivelser.

– Kanskje skyldes det en generell utrygghet. Tidlig i livet måtte jeg forlate alt jeg kjente. Jeg ante ikke hvor Sverige var, jeg kunne ikke et ord svensk, alt var helt fremmed. Sverige og Finland er vidt forskjellig på så mange måter, forteller hun.

– Svensker er et helt annet folk. I Finland kan man ofte være mer kald og hard og gå rett på sak. I Sverige skal alt være hyggelig og glatt og overflatisk. Alle finske sanger går i moll, mens i Sverige er det omtrent motsatt, der skal alt høres trivelig ut. Min musikk går vel mest i moll, den også. Men det er et energi og et «sväng» i den, sier Järvinen.

– Jeg føler meg fortsatt som en innvandrer i Sverige. Men da jeg skrev disse sangene, skjønte jeg at det er svensk som er språket mitt, det er det språket jeg kan formulere meg på. Finsk tilhører følelsene. Jeg kan få en følelsesmessig reaksjon bare jeg hører finske turister snakke på gaten, sier Järvinen.

Bandet er Dungen

«Jag fick feeling» er produsert av samme mann (Mattias Glavå) som produserte Håkan Hellströms debut, og på plate backes Järvinen av kultbandet Dungen, kjent langt utenfor Sveriges grenser for sin neo-prog-rock fra de svenske skogene.

– Det var produsenten som formidlet kontakt – han hadde også produsert Dungens «Stadsvandringer». Plata måtte spilles inn raskt, de hadde bare en uke til rådighet foran en USA-turne. Jeg kjente ingen av dem fra før – og jeg var vettskremt. Det var skummelt å komme til dem med så personlige sanger, forteller Järvinen.

– Men jeg ble sjokkert over hvor bra det gikk. Vi merket fort at det satt, vi øvde ikke så mye, vi spilte inn det meste på første forsøk.

Plata kommer ut på den lille labelen Häpna, som i starten ga ut hjemmebrente cd-er i håndlagde covere, og som ellers driver mest med elektronika og aparte prosjekter som orgel-og-trommer-duoen Sagor & Swing. Nå har de plutselig fått en reell mainstreamhit mellom hendene, og er like svimmelt overraskede som hovedpersonen.

– Jeg spilte låtene mine for flere plateselskaper, men ingen likte det noe særlig, og jeg ville ikke forandre på den. Eric (Malmberg) fra Sagor & Swing hadde fått høre noe av det og lurte på hvem som skulle gi ut plata. De var genuint interessert i musikken og ville gi den ut slik den var. Jeg er glad for at det ble dem, sier Järvinen.

Anna Järvinen «Jag Fick Feeling» kommer i norsk distribusjon denne uken via dotshop.se