4
Willie Nelson
«God’s Problem Child»
Legacy Sony
Den bluesaktige tittellåten «God’s Problem Child» synger Willie Nelson sammen med opphavsmennene Joey Johnson og Tony Joe White, og Leon Russell i den kanskje siste innspillingen han gjorde før han døde i fjor. Nelson har derimot fortsatt mye ugjort. Han bare holder på og holder på. Her med sitt tiende nye album på de siste fem årene.
At en artist som søndag fyller 85 holder bransjens aller høyeste tempo er forunderlig nok i seg selv. Et poeng han er inne på selv i «Still Not Dead»: «They say my pace would kill a normal man/But I’ve never been accused of being normal anyway».
Alle disse utgivelsene til Willie Nelson holder forbausende høy standard. Denne gangen er det hovedsakelig helt nye sanger det handler om også. Han kommenterer den amerikanske tilstanden etter siste presidentvalg i «Delete And Fast Forward», der han med upåklagelig pågangsmot minner om at alt ikke er over med dette. Han høres imidlertid aller finest ut i sånne enkle, litt sentimentale sanger som «A Woman’s Love», «True Love» og «Butterfly».
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
De fleste sangene har Nelson skrevet sammen med produsenten Buddy Cannon. De synges i umiskjennelig stil, med gitarspillet som alltid er en like stor fryd, som vanlig svært smakfullt framført i alle ledd. Albumet avsluttes med en følsom hyllest til Merle Haggard i «He Won’t Ever Be Gone». Willie Nelson selv høres også nærmest udødelig ut nå.