Nye takter

Aktivisme på blodig alvor

– Det var kjærligheten til musikken som gjorde meg til aktiv feminist, sier Madame Gandhi. At hun er villig til å blø for saken har hun allerede bevist.

Bilde 1 av 5

ROSKILDE (Dagsavisen): – Jeg pleide å si jeg skulle ønske jeg var ung på 1990-tallet, for da kunne jeg vært med i Riot Grrrl-bevegelsen, men det har jeg sluttet med. Med den vanvittige presidenten vi har fått i USA kan jeg gjøre bedre nytte for meg nå, sier Kiran Gandhi.

Aktivist

Artisten og aktivisten har en master i økonomi fra Harvard, gjorde karriere bak trommesettet til superstjernen M.I.A. og har som Hillary Clinton gjort det gamle 70-tallsslagordet «The Future Is Female» aktivt og relevant igjen. Ikke minst gjennom sangen med samme tittel, hvor hun under artistnavnet Madame Gandhi rapper om at kvinner eier sin egen stemme og at den giftige maskuliniteten må dø.

Gjennom musikk, slagord, taler, sosiale medier og intervjuer går hun i bresjen for å knuse de patriarkalske kreftene i samfunnet i kampen for likestilling og frihet for alle uansett kjønn og legning.

Revelant

– Jeg skulle ønske det ikke var bruk for meg, men med Donald Trump i Det hvite hus er det jeg står for mer kulturelt relevant enn noen gang tidligere. Jeg vil utgjøre en forskjell. Måten kvinner framstilles på i arbeidslivet, i populærkulturen, i Hollywood-filmer og i underholdningsindustrien for øvrig er fortsatt av en slik karakter at det er en lang vei å gå. Derfor er jeg feminist, sier hun.

Kiran Gandhi peker ikke minst på behovet for internasjonal solidaritet for kvinner som lider under kulturell, religiøs og politisk undertrykking.

– Dette var noe jeg skjønte mens jeg fortsatt var veldig ung. Jeg vokste opp med sterke foreldre som lærte meg betydningen av å stå opp for meg selv og se sammenhenger, og det var vel da feministen i meg ble født. Det som vekket meg var musikken. Jeg elsker musikk og ble selv musiker, men var provosert av hvordan kvinner ble framstilt i musikkvideoer: Det var alltid med menns blikk på seg, som objekter for de mannlige stjernene. Kvinnene var sexistisk framstilte og navnløse, noe jeg ikke ville godta.

Artisten

Gandhi har spilt trommer siden hun var åtte år, og etter karrieren med M.I.A. er hun blitt soloartist, plateartist og holder show som nærmest er som en kunstnerisk performance, med elektronisk musikk, sang, agitasjon og trommer.

– I Skandinavia har de temaene jeg tar opp stått på agendaen lenge, og det gjør det også lettere nå gjennom til de som vil høre. De fleste som kjenner til meg gjør det på grunn av arbeidet jeg gjør som aktivist. Andre kommer på showene mine fordi de er fans M.I.A. Andre dukker opp fordi de støtter min misjon om å gjøre verden til et bedre sted for kvinner, for homoseksuelle, lesbiske og transkjønnede, og for de som ikke jages fordi de er migranter eller hjemløse. Jeg opplever at de vil høre det jeg har å si fordi jeg er en av svært få artister som snakker deres sak fra scenen, sier Gandhi, som har en klar agenda med alt hun gjør.

Maraton

Som da hun i 2015 løp maraton i London mens hun hadde mensen og med overlegg lot blodet blø gjennom klærne.

Hun bestemte seg kvelden før hun skulle ut i London-gatene i sin aller første maraton, at hun skulle la menstruasjonsblodet renne fritt. Hun skulle løpe for alle dem som ikke har tilgang til hjelpemidler når de har mensen, for de som opplever sterke smerter forbundet med den og som må skjule det fordi det kulturelt sett er forbundet med skam og urenhet. Den eneste bevisste tanken utover det var at hun skulle poste det på Facebook til familie og venner. Men bildene av Kiran Gandhi som krysset målstreken til London Marathon med røde flekker nedover lårene skulle snart gå verden rundt, både i tabloidpressens sensasjonsartikler og i seriøse medier som New York Times og The Guardian som fokuserte mer på symboleffekten av Gandhis valg.

Lot blodet renne

– Jeg tenkte at det å løpe mens blodet rant var en sånn punkrockgreie som jeg kunne dele med vennene mine, og jeg fikk vel noe sånn som 85 likes og tenkte at ja, det var virkelig en god oppdatering. Så eksploderte alt. Og at alle de store mediene plutselig skrev om mensen er jo helt vanvittig flott.

– Maraton-løpet har gitt deg enormt med oppmerksomhet. Ser du det som en velsignelse eller noe som står i veien for deg som musiker og kunstner?

– Jeg velger å se det som en velsignelse. Jeg skulle ønske vi levde i en verden der ingen behøvde å bevise noe for seg selv, men jeg opplever at mange forsøker å dytte meg ned fra gjerdet og få meg til å holde kjeft. Ettervirkningene fra å løpe blødende gjennom London er noe jeg har måttet bearbeide, fordi en slik handling krever mot og at man står for den i ettertid. Den største belønningen er at diskusjonen rundt kvinners rettigheter og det faktum at mange kvinner i verden ikke har tilgang til tamponger og bind, gikk verden rundt i nyheter og på sosiale medier. Det er min rustning mot trollene der ut, sier Gandhi, som sier hun fikk erfare at det var enorme krefter i sving i kjølvannet av maratonhistorien.

– Mørke krefter

– Jeg kunne ikke forestille meg at det fantes så mørke krefter som ville meg vondt. De første ukene fikk jeg så mye hat, kritikk og trusler slengt etter meg på sosiale medier og gjennom eposter at jeg har måttet fortrenge innholdet. Det positive jeg står igjen med er at jeg på rekordtid måtte sette meg inn i alle aspektene ved feministisk aktivisme og lære meg å artikulere betydningen av det jeg gjorde, og at valget jeg tok gir meg troverdighet i disse spørsmålene.

Inspirasjon herfra

Hun sier at skandinavisk presse var blant de første som plukket opp historien om maratonløpet, og at hun som amerikaner har latt seg inspirere av besøk hun har gjort i Norden tidligere. Konserten og deltagelsen på debatten under Oslo World er hennes første besøk i Norge.

– Men det har slått meg hvor langt foran dere her i Norden ligger i kampen for likestilling. Jeg har alltid snakket om feminisme, men det vanlige er at artister først får en karriere på grunn av musikken, som de så kan bruke som et springbrett for aktivisme og meningsbrytning. Med meg har det vært motsatt. Derfor jobber jeg hardt for at musikken min skal leve opp til det jeg gjør utenfor scenen.

Kvinners rett

– Du blir ofte nevnt sammen med artister som Princess Nokia og Young M.A, og siden du nevnte inspirasjonen fra Riot Grrrl-bevegelsen som samlet flere liketenkende artister på 90-tallet, ser du deg som en brikke i en ny bevegelse?

– Det er veldig smigrende at jeg blir nevnt i samme åndedrag som dem, fordi jeg ser sånn opp til dem og hva de gjør for å bedre situasjonen for likestilling og kvinners rett til å være seg selv. Princess Nokia og Young M.A. er så mye større artister enn meg, og begge er fantastiske, men ja, det er en bevegelse som begynner å gjøre seg gjeldende. De virker så frie og hemningsløse enten det er på scenen, i videoer eller i sosiale medier, og friheten de utstråler inspirerer både meg og en hel generasjon unge jenter som trenger sunne forbilder.

Mer fra Dagsavisen