Annonse
Luc Besson har laget filmen om de to romagentene, som spilles av Dane DeHaan og Cara Delevingne. «Valerian and the City of a Thousand Planets» får norsk premiere 4. august.

Museumsbesøk til andre galakser

En ny utstilling i Paris viser tegneserien om de filmaktuelle intergalaktiske agentene Linda og Valentin i all sin prakt. Det er Frankrikes mest feirede science fiction-serie noensinne.

Annonse
Kultur

 

Av Erik Valebrokk

Forfatter Pierre Christin og serietegner Jean-Claude Mézières’ fortellinger om Linda og Valentin har vært gjennom en skjødesløs norsk utgivelseshistorie. Den komplette serien på 21 album er imidlertid oversatt til dansk, og således har også norske lesere som først oppdaget serien tidlig på 1980-tallet kunnet følge de to tittelfigurenes eventyr.

Linda og Valentin er «spatiotemporale» agenter fra det 28. århundre, ansatt av den jordiske organisasjonen Romtidstjenesten i «Jordens hovedstad og sentrum for Jordens galaktiske imperium», Galaxity. Deres oppgaver består i å reise gjennom tid og rom for å vokte Jordens interesser. Nå har Luc Besson brakt «Linda og Valentin» til kinolerretet i en ny storfilm med den foreløpige «norske» tittelen «Valerian and the City of a Thousand Planets», og i den anledning er det laget en omfattende utstilling om tegneserien i Paris.

Mer enn science fiction

Utstillingen belyser hvordan «Linda og Valentin» er langt mer enn en «vanlig» science fiction-serie og fokuserer blant annet på dens tematikk rundt kolonialisme og imperialisme, globalisering, miljøkatastrofer og klimaproblematikk, rasisme og mye mer. Pierre Christin var blant den framvoksende generasjonen av serieskapere som på 1970-tallet ga oss det som ble kjent som «tegneserier for voksne», spesielt gjennom sitt samarbeid med tegneren Enki Bilal. Deres historier om spanske falangister og sovjetiske makthavere er blant serieverdenens mest anerkjente.

Når det er sagt er ikke «Linda og Valentin» en utpreget voksenserie. Den er en av fransk tegneseriehistories største suksesser, og har hatt et bredt demografisk nedslagsfelt. Men om den på overflaten ser ut som en vanlig tegneserie er den mye mer. Drama og konflikter står sentralt i serien, men den målbærer en liberal humanisme som står i opposisjon til krigshandlinger av typen vi kjenner fra for eksempel «Star Wars»-universet. Her handler det om å utforske universet, om å møte utfordringer og om å feire mangfold.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Påvirket filmer

Apropos «Star Wars» kan det legges til at regissør George Lucas ganske sikkert lot seg inspirere av «Linda og Valentin» og de mange fantasifulle figurene fra serien. Også Luc Besson, som altså har laget den kommende filmen om de to romagentene, var tydelig inspirert av Christin og Mézières’ univers da han laget «Det femte element» i 1997. Mézières var sågar leid inn til produksjonsdesign sammen med den nå avdøde serieskaperen Moebius (Jean Giraud).

Fantasien kjenner tilsynelatende ingen grenser i «Linda og Valentin» som så dagens lys første gang i 1967 med korthistorien «Vonde drømmer». Det var fra og med det offisielle førstealbumet «Storbyen som druknet» (1970) at den utviklet seg til å bli en politisk science fiction-serie verden ikke hadde sett maken til, og Christin og Mézières presenterte sine lesere for et stadig voksende rollegalleri bestående av «glapumpter», «shingouzer», «alflololer», «syrter», «baguliner», «ombrier» og andre helt spesielle arter eller livsformer, som forsøksvis skal leve i en slags sameksistens selv om det kan være hele solsystemer mellom dem.

Utstillingen presenterer oss for mange av disse, og de ofte spektakulære og fantastiske verdenene de lever i. Christin og Mézières har levendegjort det astronomer og astrofysikere bare kan drømme om, og de ansvarlige for utstillingen har da også engasjert en astrofysiker, en geograf og en paleontolog for å plassere universet i en vitenskapelig ramme.

Den illustreres både gjennom tegninger fra serien, men også videointervjuer, interaktive virkemidler, en mobilapp og mer. I seriens rette ånd har dessuten regissørene av utstillingen valgt å gjøre den flerspråklig med forklarende tekster på både fransk, engelsk og italiensk.

Inspirert av Darwin

En interessant del av utstillingen viser også hvordan Mézières har latt seg inspirere til tegninger eller plansjer av blant annet filmskaperen Orson Welles, skuespilleren Fred Astaire, renessansekunstneren Michelangelo, serietegneren Hugo Pratt, art nouveau-kunstneren Alfons Mucha, musikeren Sun Ra og naturforskeren Charles Darwin. Serien leker også med religiøse motiver, og den hellige treenighet er representert i flere av fortellingene i lett blasfemisk drakt.

Du må litt ut av sentrum av Paris for å oppleve utstillingen. Den er plassert i «vitenskapsbyen» – Cité des sciences & de l’industrie som ligger i quartier de la Villette i 19. arrondissement. Det er et enormt vitenskapsmuseum som kan sammenlignes med en gigantversjon av Teknisk Museum i Oslo, og som også kjennetegnes av den enorme glasskuppelen La Géode som rommer en IMAX-kino. Det er fullt mulig å tilbringe en hel dag her ute, da Linda og Valentin-utstillingen kun rommer et areal på 300 kvadratmeter.

Luc Bessons film «Valerian and the City of a Thousand Planets» er satt sammen av to av seriens 21 album, «De tusen planeters imperium» (nr. 2, utgitt i 1971) og «Skyggenes ambassadør» (nr. 6, 1975). Norsk premieredato er 4. august. Utstillingen står til 14. januar, 2018.

Annonse