Kultur

Molværs dypdykk i ny musikk

Ikke før har han kommet med et nytt kritikerrost album, så forteller Nils Petter Molvær om ny plateinnspilling. Nå med reggaelegendene Sly’n’Robbie.

Siden den sensasjonelle solodebuten med «Khmer» i 1998 har Nils Petter Molvær gitt ut ti soloalbum, konsertopptak medregnet, men ikke remikser, filmmusikk og en lang rekke samarbeidsprosjekter. Den nye heter «Buoyancy», som betyr «oppdrift». Molvær bygger på egne erfaringer fra sportsdykking når han har laget titlene på de nye instrumentallåtene sine.

Finner balansen

– For dykkere handler «buoyancy» om å finne et punkt der du ligger og puster inn og ut, og er som vektløs. Du er gjest på et sted der du er død uten masse utstyr. Så gjelder det å finne balansen inni der, forklarer han.

– Alle titlene på låtene er «dive sites» (dykkersteder), der jeg har vært, Bali, Rødehavet, Sri Lanka og mange andre. Så har jeg også tatt med Lamna Reef utenfor Lesvos, der flyktningene kommer inn. En litt hemmelig politisk referanse der, sier han.

Molvær forteller om noen av sine opplevelser under vann: en gang i Rødehavet var det så flott at jeg trodde ikke mine egne øyne, og gikk for langt ned. Så kom det en og dro meg i nakken og fikk meg opp. Jeg har hatt noen store opplevelser ved Great Barrier Reef, men nå er halvparten som en spøkelsesby. Det holder jo på å dø ut.

– Er det et hemmelig økologisk budskap i disse titlene også?

– Ja, hvis du vil så ...

Seigere og syrete

Nils Petter Molvær lager musikk som ofte blir karakterisert som naturopplevelser, ofte med beskrivelser av noe «nordisk» i tillegg. Dette er slett ikke bevisst fra hans side,

– Sånt er det lytteren selv som legger i musikken. For meg er hele prosessen inspirerende. Det denne plata har, mer enn noen andre jeg har laget, er et band, sier han.

Bandet er medprodusent og bassist Jo Berger Myhre, og den dynamiske duoen Geir Sundstøl og Erland Dahlen på gitar og trommer. Og Helge Sten, som lyddesigner. Dagsavisens reporter synes det låter litt mer funky av Molvær enn før. Molvær synes det er mer «progga». En god kombinasjon, i så fall?

– Låtene er melodibasert enn på lenge. Men de er også dypere, seigere og mer syrete. Lyden bare oppsto underveis, da var det bare å «go with the flow», forklarer han.

Som vanlig er også elektroniske effekter sterkt til stede i musikken til Molvær. I åpningslåten «Ras Mohammed» kan det være vanskelig å vite om vi hører en gitar eller en trompet.

– Det er trompeten, gjennom mange bokser. Jeg booster den en oktav og legger inn bitte litt delay. For å få det litt ubehagelig, eller ... insisterende?

– Du spiller så fint at det blir nødvendig å gjøre det mer ubehagelig?

– Nei, men det er viktig å bevege seg utenfor komfortsonen, og prøve nye ting. Men jeg liker det varme og skjøre. Det er det som er stemmen min. Man skal jo finne en egen stemme, som ikke er som alle andres.

Les Dagsavisens anmeldelse: Skjønnhet med skarpe kanter

Finner tonen

Molvær forteller mer om dette med å prøve nye ting, som å bruke et saksofonmunnstykke på trompeten.

– Men så tok jeg det heller litt med ro og fant tonen, forklarer han. Og han forteller også om hvordan han hjalp Arve Henriksen til å finne sin tone.

– Jeg hadde en kassett med japansk chakuhachi-fløyte, som han fikk høre. På «Sakuteiki» begynte han å få trompeten sin til å høres sånn ut. Han er hakket mer metodisk enn meg. Det ble ei fantastisk plate. Arve er min favorittrompetist i hele verden, sier Molvær. han legger til at han like gjerne hører på Joni Mitchell, Billie Holiday, Nina Simone og Sidsel Endresen som på andre trompetister.

Reggaelegender

Vi møter Mils Petter Molvær etter forberedelser med bandet sitt, før en konsert på Cité de la Musique i Paris fredag. Lørdag drar han rett videre til Falstadsenteret i Trøndelag, der han har laget musikken til en danseforestilling på området der den beryktede fangeleiren lå under 2. verdenskrig. Mandag er det ny konsert i Berlin. En lang europaturné starter i Fosnavåg 29. september, og varer i hele oktober.

I november reiser Nils Petter Molvær igjen ut på veien med Sly’n’Robbie. Trommeslageren og bassisten fra Jamaica, som har spilt med flere reggaehelter og andre legender enn det går an å ramse opp, og som gjorde noen konsertere med Molvær i fjor. Denne gangen har de satt av tid til å spille inn et nytt album sammen også.

– Vi tar noen gamle låter, og mye nytt. Jan Bang skal produsere. Så det ikke bare blir 80-talls, men et moderne lydbilde rundt groovene deres. Eller riddims som de kaller det.

Masqualero

I sommer har Molværs første gjennombrudd, albumet til gruppa Masqualero fra 1983, blitt nyutgitt. «Det beste norske jazzbandet nokonsinne», ifølge Dagsavisens jazzanmelder Roald Helgheim.

– Å få spille med Arild (Andersen), Jon (Balke) og Jon (Christensen), og Tore Brunborg som var like gammel som meg, det var uten tvil den viktigste musikalske tida i mitt liv, synes han.

– Masqualero har fått forsida og hovedsaken i siste nummer av Jazznytt. Mange skulle vel også ønske at de hadde spilt sammen igjen også?

– Nei, vi kommer ikke til å gjøre det. Det var da. Nå er mer nå, mener Nils Petter Molvær.

Mer fra Dagsavisen