Kultur

Mer penger til jazzfestivalene

Jazzfestivalene – unntatt den i Molde – er blant vinnerne når den nye ordningen for festivaltilskudd har lagt pengene på bordet.

Bilde 1 av 2

Festivalstøtten fordeles etter en helt ny modell neste år. En rekke festivaler som tidligere har hatt knutepunktstatus legges inn under Kulturrådets festivalstøtteordning. Knutepunktstatusen har vært en forutsigbar post på statsbudsjettet. Dette har favorisert festivalene som kom inn under ordningen, ofte én innen hver sjanger som pop, jazz, country og folkemusikk, i forhold til konkurrentene på de samme områdene.

Knutepunktene ble avskaffet av kulturminister Thorhild Widvey i 2015. Etter to års forberedelser kom de første tildelingene under den nye ordningen i går. Jan Ole Otnæs, leder for Musikkutvalget for festivalstøtte, mener at tilskuddene er blitt mer rettferdige.

Store forskjeller

De gamle forskjellene var mest tydelige for jazzfestivalene på Kongsberg og i Molde. To festivaler som har vært relativt like i profil og omfang. Men Molde Jazzfestival fikk 7,1 millioner kroner fra statsbudsjettet som knutepunktfestival i 2017, Kongsberg Jazzfestival 1,6 millioner fra festivalstøtteordningen til Kulturrådet.

Kongsberg har allerede annonsert konserter med a-ha og Sting neste sommer, og har flere lignende omdiskuterte ikke-jazzrelaterte arrangementer bak seg, for å bedre inntjeningen. Moldejazz har sluttet med denne typen store konserter. De har likevel vært i stand til å få jazzens superstjerne Pat Metheny til byen for å holde en rekke eksklusive mindre konserter, sannsynligvis for honorar Kongsberg ikke har vært i stand til matche. Nå har Kongsberg fått 800.000 mer fra staten neste år, Molde 400.000 mindre, som et eksempel på utjevningen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Enda mer penger

Kongsberg Jazzfestival får enda 200.000 mer hvert av de to påfølgende årene. Men jazzfestivalen i Molde, og flere andre knutepunktfestivaler, har foreløpig bare fått tildelt støtte for ett år.

– Vi ønsker at Molde skal vurderes på nytt i en ny søknadsrunde, for å se på nivået deres framover, sier Jan Ole Otnæs.

– Ligger det i dette at Moldes tilskudd fortsatt vurderes som høyt i forhold til de andre?

– Det er bare å se på tallene. Molde får nå 6,7 millioner, Kongsberg 2,4 millioner, sier Otnæs, som selv var leder for Moldejazz i mange år. Han legger til at knutepunktfestivalene ikke kan få store kutt i bevilgningene, uten at de blir varslet i god tid på forhånd.

Moderat fornøyde

– Jeg ser vi blir framstilt som vinnere. Bruker vi gangetabellen, med lokale og regionale tilskudd, får vi en økning på 5,2 millioner på tre år. Det må vi si oss moderat fornøyd med, sier Kai Gustavsen i Kongsberg Jazzfestival. Han legger ikke skjul på at han hadde sett at utjevningene hadde vært enda større.

– Vi i jazzfestivalene har stått sammen om å arbeide for endringer. Når dette nå skjer, er det noe både publikum og jazzmusikerne vil tjene på, tror han.

– Vi er betinget fornøyde. Vi har fått så godt som det vi søkte om, sier Hans-Olav Solli i Moldejazz. Han er imidlertid misfornøyd med at Molde bare har fått behandlet søknaden for 2018, ikke for de påfølgende årene.

– Den nye ordningen var ment å gi oss forutsigbarhet. Nå står vi igjen med den samme uvissheten, mener Solli.

Flere vinnere

Otnæs nevner at også andre festivaler på det såkalte jazznivå 2, som Maijazz i Stavanger og Oslo Jazzfestival, har fått kraftige hopp. Maijazz går fra 1,25 millioner i år til 1,6 millioner neste år, og 1,8 millioner i 2020. Oslo jazzfestival øker fra 1,3 millioner i år til 1,9 millioner neste år, Totalt sett øker bevilgningene til alle jazzfestivaler med 24 prosent.

For populærmusikken, festivaler som Pstereo, Tons of Rock og en rekke bluesfestivaler, er økningen på 23 prosent. Oslo World er også en klar vinner i dette bildet, med en økning fra 5 millioner kroner i år til 6,8 millioner i 2018. Den tidligere knutepunktfestivalen Øya mister derimot nærmere en halv million, og ender på 1.760.000 kroner.

Mer fra Dagsavisen