Menn dominerer teaterhøsten

– Vi kan ikke være bekjent av en sånn skjevfordeling, sier Malmfrid Hallum, dramatiker og styremedlem i Dramatikerforbundet.

Mens det jobbes for å bedre kjønnsbalansen i norsk film, har debatten rundt kjønnsbalansen i norsk teater vært betydelig mer stille. Men et kjapt blikk på det største teatrene i Oslos høstpremierer viser en skjev kjønnsbalanse.

Les også: Slik blir teaterhøsten

Få kvinnelige dramatikere

Nationaltheatret og Det Norske Teatret har fem nye premierer hver til høsten. Oslo Nye Teater har hovedsakelig fem nye produksjoner, i tillegg til noen gjestespill. Dagsavisen har tatt utgangspunkt i de nye produksjonene de tre teatrene setter opp, og undersøkt kjønnsbalansen i nøkkelrollene regi, manus og hovedrolle.

Men denne tellemetoden ser teaterhøsten slik ut (se under):

34 menn og 17 kvinner har nøkkelrollene i de utvalgte produksjonene

Av dem er det 12 mannlige manusforfattere og fire kvinnelige

Det er 10 mannlige regissører og fire kvinnelige

Blant hovedrollene er det 11 mannlige og ni kvinnelige

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Les også: Festivalene topper med menn

– En vei å gå

Dårligst ut totalt sett kommer Nationaltheatret, med fire mannlige og en kvinnelig regissør. Teatret har ingen nye stykker skrevet av kvinner.

Teatersjef ved Nationaltheatret, Hanne Tømta, mener Dagsavisens telling av kjønnsbalansen i kommende sesong blir for snever, og sender via sin informasjonsavdeling tall for alle forestillingene som spilles, også reprisene. Her er tallene slik: regi: fem kvinner og sju menn, hovedroller: åtte kvinner og sju menn, og manus: fem kvinner og ti menn.

– Det er absolutt et poeng at akkurat denne teaterhøsten er mannsdominert, særlig når vi har Ibsenfestivalen. Men jeg opplever at vi jobber godt med kjønnsbalansen på skuespillersiden, sier Tømta.

Hun viser til at teatret har hatt en jevnt kjønnsbalanse i valg av såkalte «husregissører», men at det er en utfordring med manusforfattere.

– Vi har hatt Johan Harstad som husdramatiker tidligere, og nå har vi Arne Lygre. Neste gang ønsker vi oss en kvinne. Tekst er en stor premissleverandør i teater, og her har både vi og omverdenen en vei å gå, sier hun.

Les også: Nå blir film-kvinner kvotert

Hallum minner om en undersøkelse Dramatikerforbundet gjennomførte i 2013, som viste at kvinnelige dramatikere tjener 74 prosent av det mannlige dramatikere tjener. Hun skulle gjerne sett en ny tilsvarende undersøkelse.

– Det er på tide med en ny undersøkelse som kan reise spørsmålet om hvorfor vi har en slik skjevfordeling. Jeg lurer også på hvordan teatersjefene rekrutterer sine manusforfattere. Ut fra et likestillingsperspektiv henger de igjen i forhold til samfunnet ellers, sier hun.

Kommentar: Hvis vi får flere norske TV-serier vil vi få flere kvinner på skjermen. Er det så enkelt? (Bente Rognan Gravklev)

Slik har vi telt

Dagsavisen har telt nøkkelroller i nypremierene på de tre største teatrene i Oslo.

Vi tok utgangspunkt i de til sammen 15 nye produksjonene de tre teatrene setter opp, og undersøkt kjønnsbalansen i nøkkelrollene: regi, manus og hovedrolle.

Der det ikke er én tydelig hovedrolle, men begge kjønn er representert i de mest sentrale rollene, har vi telt både en kvinne og en mann.

Les også: Alexandra Gjerpen: – Mitt utseende var ikke på moten