Lite utvalg av barnebøker på nynorsk

Det er Norsk barnebokinstitutt som advarer om skjevfordelingen mellom målformene:
– Jeg ble litt forskrekket da jeg så hvor dårlig det står til, sier Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt.

Hun har skrevet et innlegg i Dagsavisen basert på den ferskeste barnebokstatistikken med tall for utgivelser i 2013. Og tallene, basert på Nasjonalbibliografien, forlagskataloger, Biblioteksentralen og andre kilder, er alarmerende når man ser på andelen nynorske barnebøker:
Av 401 nye norske bøker for barn og unge er kun 11 prosent på nynorsk. Av 491 nye barnebøker som er oversatt, er kun 1,8 prosent, altså ni bøker, på nynorsk. Av de totalt 892 nye barnebøkene var kun 53 på nynorsk.

– Hvis vi mener at barn skal ha litteratur på eget mål, trenger vi et større utvalg, sier Ørjasæter.

Bekymret

Situasjonen bekreftes av konstituert forlagssjef i nynorskforlaget Samlaget, Ragnfrid Trohaug.
– Det er særlig interessant å se på den oversatte litteraturen, som er den litteraturen som skaper bredde, sier hun.

Blant den oversatte litteraturen finnes nemlig serielitteraturen, som er populær blant barn og unge. Men når unge nynorskbrukere ikke finner oversettelser på egen målform, tror ikke Trohaug at de velger å lese en annen bok på nynorsk.

– Da velger de selvsagt bokmål i stedet. Da Samlaget var i sin spede begynnelse ble det sagt at det skal være oversatt litteratur på nynorsk fordi vi trenger bredden for å ha et levende språk, sier Trohaug.

Hun trekker fram Robert Muchamores bøker, som er oversatt til 20 språk, som blant de få eksemplene på serielitteratur som finnes på nynorsk.
– Serielitteratur finnes jo også nyskrevet på nynorsk, men må kompletteres med den oversatte litteraturen for at den nynorske porteføljen skal kunne være i nærheten av breddetilbudet på bokmål, sier Trohaug.

Ikke samme eksponering

Problemet er at barnelitteratur på bokmål selger bedre. En av grunnene til det kan være hvordan bøkene blir presentert i butikk.
– Den nynorske barnelitteraturen får ikke samme eksponering som bokmål i bokhandlene. Det er som når ernæringsfysiologer sier du skal sette fram oppkuttet frukt for å få barna til å spise. Sånn fungerer det med litteratur også, sier Trohaug.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) understreker overfor Dagsavisen at regjeringen har nedfelt i sin plattform at både nynorsk og bokmål skal støttes som hovedmål. I tillegg til å styrke støtten til Samlaget har regjeringen styrket innkjøpsordningen for barnebøker med fem millioner kroner.
– Utover statens virkemidler må forlagene selv svare på hvorfor de velger å utgi så få barnebøker på nynorsk. Kulturrådet har nylig gjort endringer i innkjøpsordningene, her forutsetter jeg at nynorsk litteratur er ivaretatt, sier Widvey.