Like før Cannes-smellet

KOMMENTAR

Ikke siden Anja Breien deltok i hovedkonkurransen i Cannes med «Arven», så langt tilbake som i 1979, har en norsk spillefilm hatt muligheten til å vinne Gullpalmen, den gjeveste festivalprisen en filmskaper kan få. Men skal Joachim Trier neste søndag følge i fotsporene til regissørlegender som Roberto Fellini, Francis Ford Coppola, Michael Haneke, Lars von Trier, Roman Polanski, David Lynch eller Terrence Malick, må han virkelig innfri forventningene som Cannes-festivalens ledelse allerede har lagt på nordmannens skuldre gjennom antydende ordelag.

For årets Cannes-årgang, nummer 68 i rekken, er i år bedre på papiret enn på lenge. For det første har en rekke gjengangere i Cannes på nytt kommet gjennom nåløyet, slik er det gjerne når programsjef Thierry Frémaux vurderer de over 3.000 innsendte bidragene. Har man først blitt tatt inn i varmen under palmene på Cannes’ berømte Croisette, så blir man gjerne invitert tilbake, innimellom på bekostning av nye, fremadstormende filmskapere.

Tendensen i år er imidlertid at enkelte veteraner til en viss grad har måttet vike. Selv en tidligere Gullpalme-vinner som thailandske Apichatpong Weerasethakul har måttet ta til takke med sideprogrammene. Det har gitt rom for at Cannes-festivalen kan akseptere et overmodent generasjonsskifte innen internasjonal film. Det er i dette landskapet vi finner Joachim Triers første engelskspråklige film «Louder Than Bombs», i følge med blant andre franske Valérie Donzellis «Marguierite & Julien» og Maïwenns «Mon Roi». De to sistnevnte bøter forsøksvis på det faktum at Cannes’ hovedkonkurranse har hatt en uakseptabel overvekt av mannlige regissører. Men for å si det mildt, den franske festivalen har fortsatt lang vei å gå hva gjelder likestilling i utvalget.

Joachim Trier får uansett noen av verdens fineste og skarpeste filmskapere å bryne seg på. Blant dem hele tre italienere. Paolo Sorrentino har allerede ny film etter pris- og publikumssuksessen «Den store skjønnheten». Hans nye «Youth» har to eldre menn i hovedrollene, spilt av Michael Caine og Harvey Keitel, som ser ungdommen gli forbi i det som virker å være nok en dekadent, svart satire fra italienerens hånd. Skal man dømme ut fra traileren, og det skal man ikke, har festivalen en opplevelse i vente. Han får imidlertid følge av landsmannen Nanni Morretti, som i 2001 vant Gullpalmen for «Sønnens rom». Han holder det åpenbart innen familien, for denne gangen tar han med seg mor, «Mia Madre». Som om ikke det var nok har «Gomorra»-regissør Matteo Garrone meldt seg på gullkjøret for tredje gang, nå med et regelrett fantasieventyr i det noe overraskende tematiske valget «Tale Of Tales».

Vertslandet Frankrike stiller sterkt under årets Gullpalme-løp, men skal man tippe en favoritt herfra er det «Profeten»- og «Rust og bein»-regissør Jacques Audiards flyktningdrama «Dheepan». Har han lykkes også denne gangen med å lage en film som går dypt under huden på det kjempende mennesket, vil han være storfavoritt i en jury som ledes av amerikanske Coen-brødrene, og som har Xavier Dolan, Guillermo Del Toro, Sienna Miller, Rokia Traore og Jake Gyllenhaal i rekkene.

Asia stiller med en solid kontingent, særlig i form av en festivalfavoritt, japanske Kore-eda Hirokazu og hans «Our Little Sister». Hou Hsiao-Hsiens vietnamesiske kampsportfilm «The Assassin» og «A Touch Of Sin»-regissør Jia Zhang-Kes familiedrama fra dagens Kina, «Mountains May Depart», følger sitt eget imponerende rykte inn i Cannes-sirkuset. En asiatisk Gullpalme vil ikke være en overraskelse i et år da løpet i forkant av festivalen ser åpent ut.

USA melder seg selvsagt på i konkurransen, og størst forventninger er det til «Velvet Goldmine»-regissør Todd Haynes’ nye film, 1950-tallsdramet «Carol» med Cate Blanchett og Rooney Mara. Og Gus Van Sants eksistensielle «The Sea Of Trees» med Matthew McConaughey og Naomi Watts blir en joker i konkurransen fra en regissør som også har vunnet Gullpalmen tidligere, for «Elephant».

Apropos USA, Joachim Trier og hans faste manusforfatter Eskil Vogts film er norskfinansiert, men innspilt på den amerikanske østkysten. Og de kan bringe et kvalitativt stjernelag til den røde løperen. Skuespillere som Isabelle Huppert, Jesse Eisenberg og Gabriel Byrne vil kunne vekke oppsikt og trekke interesse mot filmen på en festival der alle kjemper om rampelyset. Et slikt fortrinn er ikke minst viktig med tanke på at Cannes er et fesjå der noen av de mest kjente skuespillerne og filmene stjeler showet utenfor konkurransen. I år gjelder det særlig Woody Allens «An Irrational Man», det store «Mad Max: Fury Road»-sirkuset som ruller inn allerede torsdag og franskmennenes egen «enfant terrible» Gaspar Noes skandaleombruste, pornografiske «Love».

Joachim Trier har den fordelen at hans tidligere filmer «Reprise» og «Oslo, 31. august» nyter stor respekt på begge sider av Atlanteren, og han viser filmen sin etter at den første hektiske stjernehelgen er over. Mandag 18. mai på kvelden blir «Louder Than Bombs» gallavist i Cannes’ festivalpalass. Da gjelder det at filmen er like god som alle nordmennene håper og tror.mode.steinkjer@dagsavisen.no