Kultur

Lærer om nazisme uten jødehat

Norske læreverk i historie viser ikke hvor viktig antisemittismen er i nazismen. Det gjør jødeutryddelsen umulig å forstå, mener holocaustformidler.

– Norske læreverk i historie viser ikke elevene hva nazismen faktisk gikk ut på. Nazismen bygde på en apokalyptisk antisemittisme, en tro på at nazismen lå i kamp mot jødisk ånd, verdensmakt og blodsfellesskap. Når elevene ikke lærer dette, skjønner de heller ikke hvorfor det ble så viktig for nazistene å utrydde alle jødene i Europa. Holocaust reduseres til en slags rasisme, eller til et av Hitlers personlige innfall, en del av propagandaapparatet som nazistene ikke trodde på selv. Men det er feil, sier Harald Syse til Dagsavisen.

Han er formidler ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, hvor han ukentlig møter elever fra ungdomsskolen og den videregående skolen.

Les også: – Engelskbøker fremmer fordommer

Antisemittismen mangler

I en artikkel i det nyeste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift skriver Harald Syse om framstillingen om nazismen i norske skolebøker. Etter å ha finlest åtte verk – seks for videregående og to for ungdomsskolen – er han lite imponert.

– Jeg ble overrasket over bøkene. Basert på dem er det umulig å forstå nazismen ordentlig. Lærebøker må selvsagt forenkle. Men disse er så fragmentariske og fulle av innforstått kunnskap at de blir nesten uforståelige. Språket er avansert, men formidler ikke nazistenes antisemittiske verdensforståelse, sier Syse.

De alliertes perspektiv

Ifølge læreplanen skal elevene kunne «gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn».

– De fleste lærer på skolen at nazismen var den ultimate ondskap som måtte kjempes ned. Men i et slikt perspektiv blir det umulig å skjønne hvorfor nazistenes ideologi og verdensanskuelse kunne få så stor oppslutning som den fikk, sier Syse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Konspirasjon

Det som mangler er ifølge Syse, som støtter seg på nyere historieforskning, forståelsen av at antisemittisme er en grunnleggende bærebjelke i nazismen.

– Nazistene så det jødiske som en kraft som var i ferd med å ødelegge det tyske folk. Det de kalte «jødisk ånd» kan man også kalle «moderne samfunn». Tanken var at jødene står bak kaos og kriser og sprer ideer som ødelegger det tyske folkefellesskapet, blodsfellesskapet mellom tyskere, slik at Tyskland smuldrer opp. Når det gjør det, vil jødene ta over alt. Til sammen utgjør denne «jødiske ånd» og troen på at det fantes en internasjonal jødemakt en enorm eksistensiell trussel for nazistene. Derfor opplevde de folkemordet, holocaust, som nødvendig, sier Syse.

«Jødisk ånd»

I artikkelen i Nytt Norsk Tidsskrift skriver han at «i det nazistiske verdensbildet var fremveksten av det moderne og urbane samfunnet, med flukt fra landbygda og nedgang i fertilitetsraten, drevet fram av «jødisk ånd». Det samme gjaldt blant annet kvinnefrigjøring, humanisme, melankoli, psykoanalyse, kommunisme, sosialisme, demokrati, liberalisme, kapitalisme, abstrakt kunst, jazz og generell oppløsning av moralen i samfunnet. Den «semittiske, utbyttende ånd» hadde under kapitalismen seiret over «den ariske kjærligheten til naturen og respekten for familien».

Men antisemittismen var ikke bare et tysk fenomen. Den var utbredt i hele Europa, og hadde vært det i mange hundre år før Hitler kom til makta.

– Ideen om «jødisk ånd» som samfunnsødeleggende kraft kunne ikke fått så stort gjennomslag om den ikke allerede var dypt forankret i europeisk religions- og kulturhistorie, for eksempel hos Martin Luther. Han skrev en hel bok om «jøden» som ødeleggende kraft, sier Syse.

Les også: Norske jøder holder pusten

Antisemittisme i dag

Han møter stadig skoleelever som støtter seg til antisemittiske forestillinger av typen «jødene styrer USA og kontrollerer verdensøkonomien». De tror at nazistene ville utrydde jødene fordi de var rike forretningsfolk. Lærebøkene gir dem ingen korreks.

– Uten å vite det, reproduserer elever antisemittisk tankegods. I Tyskland var jødene godt integrert. Noen hadde høye posisjoner i samfunnet. Men ideen om at tyskere startet holocaust fordi jødene var rike, er reduksjonistisk og feil.

Ikke bare rasisme

De fleste europeiske jødene levde dessuten i enkle kår.

Harald Syse syns det er påfallende at lærebøker til bruk i historieundervisningen på ungdomsskolen og i den videregående skolen i så liten grad reflekterer nyere forskning, som altså slår fast at man ikke kan forstå nazismen uten å forstå dens antisemittiske fundament.

– I lærebøkene framstilles utryddelsen av jødene som en slags form for rasisme. Det er ikke helt dekkende. Nazistene regnet riktig nok flere folkegrupper, for eksempel samene, som underlegne. Men de fryktet ikke samene slik de fryktet jødene. Andre folk gjaldt det bare å holde for seg selv. Men jødene måtte utryddes, fordi de ifølge nazistene var bærere av denne jødiske ånden, kraften som infiltrerer og ødelegger alle andre samfunn.

Hitler som frelser

Ifølge Harald Syse framstiller seks av de åtte læreverkene han har undersøkt antisemittismen «nærmest som Hitlers private fantasi». De gjengir Hitlers egen fortelling fra «Mein Kampf» om hvordan han som ung mann gjennomskuet den jødiske ånd og makt under sitt opphold i Wien. Hitler ønsket å fremstille seg som frelser, og hadde en klar agenda med denne fortellingen.

– Hitler er viktig. Han opphøyes som frelser i en slags politisk religion hvor Tyskland står på randen av stupet, under angrep av jødisk ånd, og må reddes fra undergangen. Men nazismen var et massefenomen. Lærebøkene går for langt i å psykologisere ham, og glemmer antisemittismen som gjennomsyret tidsånden, sier Syse.

Les også: Ser økende jødisk-muslimsk hat

Forlaget svarer

Dagsavisen var fredag i kontakt med forlagene som står ansvarlige for de åtte lærebøkene Harald Syse har analysert. Alle utenom Aschehoug ønsket mer tid på å svare på kritikken Syse framsetter.

Unntaket er Aschehougs forlagssjef for undervisning, Anne Mette Engvik, som skrev følgende på e-post:

– Vi setter stor pris på at det forskes på læremidler. Det er altfor lite forskning på læremidler. Og i avisene er det dessverre kun unntaksvis omtaler eller anmeldelser av dem. Det er beklagelig når vi vet hvor viktig denne litteraturen er. Når vi utvikler læremidler etterstreber vi god balanse framstillingen. Derfor knytter vi til oss de fremste forfatterne. Harald Syses arbeid vil bli lest med stor interesse av våre redaktører og forfattere. Vi ønsker å formidle nyere forskning og appellere til elevenes kritiske sans, og vi tar denne kritikken med oss inn i vårt framtidige arbeid.

Mer fra Dagsavisen