Annonse
Faten Mahdi Al-Hussaini er glad for at Oslo Nye Teater setter opp «Hvem har æren», et stykke som tematiserer æresdrap og machokultur. Ine Marie Wilmann spiller en ung kvinne som skal æresdrepes av sin far eller svigerfar.

Ler av æresdrap og machomenn

I «Hvem har æren» ler publikum av to menn som planlegger å drepe den enes datter. – Fantastisk at teatret melder seg på æresdebatten, mener ekstremistkritiker Faten Mahdi Al-Hussaini (21).

Annonse
Kultur

 

«Hvem har æren: En komedie om æresdrap» er den fulle tittelen på stykket Oslo Nye Teater setter opp fra 23. februar. Stykket er skrevet av den syriske forfatteren Ibrahim Amir, og handler om to sinte fedre. Den enes datter har vært utro mot den andres sønn, som hun var tvangsgiftet med. Nå må hun dø for å gjenopprette familiens ære. Men hvem skal drepe henne?

– Vi har mange unge kvinner nå som snakker om ære og om skam. At Oslo Nye er med på å sette dette på dagsorden og ta sin del av samfunnsansvaret er viktig, helt fantastisk. For denne æreskodeksen handler ikke om islam, men om kultur. En ukultur, som ikke bare rammer minoritetsjenter, men også norske jenter, og gutter, sier Faten Mahdi Al-Hussaini (21) til Dagsavisen.

Redde kritikere

Kun nitten år gammel entret hun norsk offentlighet med et brak, idet hun kom med skarp kritikk av IS og annen islamistisk ekstremisme. Siden har hun måttet ta en pause som samfunnsdebattant, fordi kritikken mot hennes egen person ble for massiv. Verken ryktene om graviditet eller bortgjemte barn utenfor ekteskap var annet enn løgner, ei heller påstandene om at hun er «ei hore».

– De høyreekstreme mener jeg aldri blir norsk nok, siden jeg går med hijab og ifølge dem sikkert er hjernevaska. Men den skarpeste kritikken kom fra folk i mitt eget miljø, som mener at jeg er for fornorska, at jeg gjør det kun for å få oppmerksomhet, at jeg ødelegger islam – selv om jeg er muslim som går med hijab. Jeg tror folk er veldig redde. De føler seg trufne, vet innerst inne at det jeg sier er sant. At en så ung jente setter dagsorden tar makt fra miljøet. Noen mener at nordmenn ikke skal blande seg i vår kultur. Men jeg tenker at vi bor i Norge, og faktisk er nordmenn selv. Da må vi snakke om disse tingene, sammen, sier Al-Hussaini.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sterkere kontroll her

Som æresdrap og machokultur, temaene i «Hvem har æren».

– Det er sjukt at vi har jenter i Norge i 2017 som opplever mye sterkere sosial kontroll enn jeg for eksempel opplevde i Bagdad i Irak. Jeg snakker hver dag med jenter som lever under beinhard sosial kontroll, men som ikke orker å stå fram med sin historie, sier Al-Hussaini.

Hun mener det norske samfunnet har sviktet.

– En dårlig integreringspolitikk har skapt grobunn både for sosial kontroll og radikalisering. Skal man klare å forebygge disse, må man starte med integreringstiltak fra dag en, med en gang folk setter foten i Norge. Ikke vente i uker, måneder, år til folk får oppholdstillatelse. Man skal ikke tråkke på noens religion eller kultur, men si tydelig fra om at «dette er Norge, her er våre regler, slik fungerer det her».

Slik er det ikke nå.

– Nå sitter folk årevis på asylmottak. Da går det dårlig både med dem og barna. Det er et politisk ansvar. For eksempel må folk lære norsk språk, og så komme seg ut i jobb. Hva forventer vi? At folk skal elske Norge om de må sitte årevis på asylmottak og aldri møte noen nordmenn?

Men regjeringens forsøk på å finne fram til «det norske» er neppe rett vei. Sylvi Listhaug foreslå at «vi nordmenn» spiser svin, drikker alkohol og viser håret, Linda Hofstad Helleland at vi liker brunost, ski og Ibsen.

– Brunost, ski, juletre og vin på julebord er norsk. Det ville være rart om man skulle fjerne det. Men man kan være norsk også uten å drikke på julebordet, uten å spise ribbe eller gå på ski. Også etniske nordmenn må integrere seg, i et nytt og fargerikt Norge, sier Faten Mahdi Al-Hussaini.

Les også: Samhold i kaoset

Komedie for vår tid

«Hvem har æren» viser et voldsomt alvorlig scenario, der en far og en svigerfar diskuterer et drap. Mye av komikken ligger nettopp i at noe så alvorlig diskuteres åpent.

– Det beste med komedien er at den kan stikke hull på ting som er vanskelige å snakke om fordi de er så betente. Jeg syns det er fantastiske at Oslo Nye tar komedien inn i vår tid, og kombinere det med samfunnsdebatt, sier Ine Marie Wilmann, som spiller kvinnen som skal drepes.

– Jeg er veldig stolt av å få være med på dette prosjektet, vise solidaritet med unge kvinner jeg beundrer, sier hun.

Annonse