Lars Saabye: Vender tilbake til Beatles

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle vende tilbake til Beatles, sier Lars Saabye Christensen – og tenker på bandet, ikke sin egen gjennombruddsroman.

I høst har han opplevd ny boksuksess med «Byens spor», første del i en trilogi om en familie i Etterkrigs-Oslo. Svært mange vil ha funnet denne boka under juletreet i år. Og de neste to bindene ligger allerede klare i skuffen, avslører Lars Saabye Christensen.

– Jeg går ikke ut og sier at det kommer en trilogi hvis ikke jeg er hundre prosent sikker, sier han.

Nå i mellomtiden gjør han klar for utgivelse av et langdikt: «Blues for Jimmy Nicol», skrevet om, til og for en pop- og pressefoto-historisk begivenhet. På sensommeren viste fotomuseet i Horten pressefotografen Johan Bruns bilder fra The Beatles’ historiske konsert i København i 1964. Ved åpningen av utstillingen fremførte Lars Saabye Christensen «Blues for Jimmy Nicol». Langdiktet eller diktsyklusen ble gitt ut i begrenset opplag på 100 i forbindelse med utstillingen i Horten. I februar kommer «En blues for Jimmy Nicol» ut i bokform på ordentlig, sammen med et utvalg av Bruns bilder. Bildene er også digitalisert og lagt ut på nett i samlingen til Norsk Folkemuseum.

Jimmy Nicol, en Beatle i 13 dager, her halvt skjult bak en blomsterbukett, da Beatles kom til Kastrup i 1964. På nyåret kommer Lars Saabye Christensen med diktbok om Beatles-vikaren. Foto: Johan Brun, Dagbladet/Norsk Folkemuseum

Beatles-vikar

– Disse bildene var så inspirerende! sier Saabye Christensen entusiastisk.

– Det er en skattkiste for Beatles-fans. Å finne en konvolutt med sånne bilder som knapt er blitt vist – det er stort, sier Christensen.

Konserten var spesiell av mange årsaker. Ikke bare at det var Beatles’ eneste konsert i Danmark og det nærmeste de kom å spille i Norge:

– Det jeg festet meg med, og som jeg visste lite om på forhånd, var at Beatles måtte ha vikar på trommer, siden Ringo Starr ble syk før de reiste til København. De kontaktet Jimmy Nicol, som reiste rundt med og spilte med Beatles i tretten dager før Ringo Starr kom tilbake. Man skulle tro at karrieren hans ville gått til himmels etter en sånn vikarjobb. Men det gikk nedover derfra. «Å være trommis i The Beatles var det verste som kunne hendt meg», sa han nylig. Han er min mann! konstaterer Saabye Christensen.

– Jimmy Nicol fremsto som en karakter jeg følte hørte hjemme i mine bøker. Det er noe på samme tid heltemodig og tragisk over ham. Så jeg har skrevet et langt bluesdikt til ære for Jimmy Nicol og alle som stepper inn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Liv og litteratur

Gjennom 2017 opplevde Lars Saabye Christensen et påfallende sammentreff mellom liv og litteratur. Siden utgivelsen av storromanen «Magnet» (2015) hadde Saabye Christensen skrevet på en ny historie, som han etter hvert skjønte han kunne dele opp i tre bind.

– Noen ganger gir formen seg når man begynner å skrive. Du skjønner at her ligger det lange linjer og større stoff. Det skjedde nå, og det er fint å oppdage. Jeg var lei av å skrive tjukke bøker som er tunge å bla i. Så jeg tenkte: Nå deler jeg historien opp i tre, så har jeg tre års arbeid liggende klart foran meg, forteller forfatteren.

Kreftsammentreff

«Byens spor» tar utgangspunkt i livet til en Oslo-familie. I løpet av historiens første del får en av hovedpersonene en kreftdiagnose. I vår fikk også Lars Saabye Christensen kreft, og gjennomgikk et halvt års cellegiftbehandling fram til i høst.

– Jeg hadde skrevet dette før jeg selv fikk diagnosen. De to tingene hang ikke sammen. Men det var et spesielt sammentreff, konstaterer Saabye Christensen.

– Denne gangen var det virkeligheten som etterlignet litteraturen, istedenfor omvendt. Så man skal passe seg. Det gikk dårlig med hovedpersonen min, det gikk bedre med meg.

Kreftbehandlingen beskriver han slik:

– Det var en unntakstilstand. Men all honnør til norsk helsevesen. Jeg har vært i trygge hender hele veien og fått den hjelpen jeg trenger.

– Var du redd?

– Nei. Jeg var ikke redd. Jeg bestemte meg for å ikke være det. Det hadde ikke vært noe bra å være redd.

Var spent

Første del av «Byens spor» kom ut i oktober, til gode kritikker. «Et fint første bind, en roman av den typen som ikke roper høyt, men som bæres av fine personportretter og visdom forkledd som funklende gullkorn, og som igjen befester Lars Saabye Christensens stilling som Oslos fremste heimstaddikter», skrev Dagsavisens anmelder Gerd Elin Stava Sandve. Saabye Christensen innrømmer at han var litt ekstra nervøs foran denne utgivelsen.

– Jeg er alltid spent når en bok kommer ut. Men fallhøyden er større når man sier at man skal gi ut en trilogi. Så det var litt mer nervøsitet enn vanlig. Mottakelsen har vært svært god. Det er jeg glad og lettet for, sier Christensen.

Byens spor II

Saabye ble også nominert til Bokhandlerprisen, og har ligget høyt på salgslista for bøker gjennom hele høsten. Også siste uka før jul har han ligget på topp ti.

– De neste to bindene er ferdige. De ligger og modner i skuffen min. Jeg skal snart ta dem fram og se om de fortsatt er glad i meg. Det gjenstår litt vanlig manusarbeid, jeg skal stryke litt og lese korrektur. «Byens spor II» kommer i august 2018, noen annen tittel vil jeg ikke komme med foreløpig, sier han.

– Jeg følger de samme folkene noen år senere, og føyer til et par nye karakterer. Universet er det samme. Men de kommende bøkene er dels skrevet samtidig som jeg var i kreftbehandling. Det vil nok merkes. Når såpass djupe ting skjer med deg, kommer det til uttrykk i det du skriver, sier Saabye Christensen.

Seriebøker

Flere av de siste par årenes store bestselgerromaner har vært serier. Jon Michelet har slått alle rekorder med sine «En sjøens helt», nå før jul er det Edvard Hoem som ligger høyt på listene med fjerde bind i sin slektskrønike om utvandrere til Amerika.

– Vi har ikke avtalt dette på bakrommet, understreker Saabye Christensen.

– Trilogier og oppfølgere i litteraturen er ikke noe nytt. Men det har slått meg også at det er mye av dette nå. Det kan ha noe å gjøre med at TV-serien er blitt rehabilitert og fornyet, med fantastiske serier som eksperimenterer med fortellerform. Publikum har en fascinasjon for å følge karakterer over lang tid.

Pris til «Pelargonia»

I høst har Saabye Christensen nok en gang sprenglest norske litterære debutanter. Ved starten av hver bokhøst deler han ut Lars Saabye Christensens stipend til en av de debuterende forfatterne fra året før. I høst delte han ut stipendet for tredje gang. Denne gangen til Frederik Svindland for «Pelargonia» – «en stor, liten og vidunderlig roman», fastslo Saabye Christensen ved utdelingen.

– Det er en glede å kunne ha dette debutantstipendet, fastslår Saabye Christensen.

– Jeg startet min forfatterkarriere i undergrunnen. Jeg vet hvor viktig det er å bli lest, sett, hørt og lagt merke til. Kampen om oppmerksomheten er mye hardere i dag. Vi er i en overgangstid der dagspresse-kritikken får mindre og mindre plass. Da jeg debuterte for 40 år siden fikk min lille unnselige diktbok nærmere 30 anmeldelser. Hver minste lille lokalavis landet rundt hadde sin egen litteraturanmelder, for det skulle en avis ha. Det gjorde at mange stemmer kom til orde, sier Lars Saabye Christensen.

– Jeg skal ikke gjenta at alt var bedre før. I dag er det flere arenaer der man kan komme til syne og møte et publikum – kulturhus, litteraturfestivaler, lokale scener. Men det er tøft for en ung forfatter å gi ut en bok som blir liggende i mørket, sier Lars Saabye Christensen.