Kultur

Langt fra usynlig ute i verden

I dag kan Roy Jacobsen vinne en av verdens mest prestisjetunge litteraturpriser for «De usynlige». Og i høst kommer det mer fra samme univers.

– Det er fantastisk å være nominert. Det syntes jeg allerede da jeg kom med på langlista. Men etter hvert har jeg forstått at dette er enda mer fantastisk enn jeg først trodde. All oppmerksomheten rundt. En forfatter vil jo leses! sier Roy Jacobsen til Dagsavisen.

Eksotisk

Han er i London på halvdårlig telefonlinje. Har en skikkelig travel dag, fylt opp med intervjuer og annet program, dagen før The International Man Booker Prize skal deles ut onsdag kveld.

Jacobsen er nominert for romanen «De usynlige» fra 2013. Den handler om det beinharde slitet for å overleve av fiske, sanking og jordbruk på ei øy på Helgelandskysten, fra forrige århundreskifte og et par tiår framover. Hovedpersonen er skarpe og arbeidssomme Ingrid.

– Det overrasker ikke meg at denne tematikken treffer også internasjonalt. Det er allmennmenneskelige temaer. Jeg innbiller meg at boka er godt skrevet. Ekvivalenter til gamle, maritime uttrykk fins på alle språk. Og dette at den ytre handlingen framstår som eksotisk, har vel aldri hindret noe. Tvert om kan det være et pre. Tarjei Vesaas hadde for eksempel en stor leserkrets i Frankrike og Polen, sier Roy Jacobsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

180.000 på norsk

Også her hjemme fikk «De usynlige» strålende mottakelse. Pocketutgaven er pepret med sekserterninger og lovord, og opplaget var på hele 180.000 bøker. «Nok et svært synlig bevis på Roy Jacobsens solide frontplassering i norsk litteratur, skrev Dagsavisens anmelder, om en forfatter som har vært nettopp det: helt i front i flere tiår. Det er 35 år siden den litterære debuten, og i fjor feiret hans virkelig store gjennombrudd, «Seierherrene», sitt 25-årsjubileum.

«De usynlige» er så langt solgt til femten land, altså inkludert Storbritannia, som regnes som et vanskelig land å få en fot innafor. På engelsk heter den «The Unseen».

– En øy er både en realitet og en metafor, noe man bruker for å snakke om isolasjon. I litteraturen er «en robisonade», øylitteratur, et eget begre. Mine folk levde mye lenger på øya si enn Robison Crusoe gjorde på sin, sier Jacobsen.

Etterkrigsroman

I 2015 kom «Hvitt hav», som fulgte de samme personene i samme miljø gjennom slutten av andre verdenskrig, når Finnmark er brent av tyskerne og store flyktningstrømmer er på vei nedover norgeskysten i overfylte båter. Og til høsten kommer tredje bind i syklusen, med tittelen «Rigels øyne». Ingrid er fremdeles hovedpersonen. Med seg på en vandring sørover har hun sin ti måneder gamle datter.

– Den utspiller seg kort tid etter krigen. Rigel var et tysk fangeskip som ble senket av de allierte ved en misforståelse. Over 2.500 av de russiske krigsfangene ombord omkom. Dobbelt så mange som på Titanic. Men dette er nærmest fortrengt i norsk etterkrigshistorie, sier Jacobsen.

Liker Nors

Han har vært i intens innspurt med boka de siste månedene, og har dermed ikke rukket å lese sine mednominerte til den internasjonale Booker-prisen.

– Uff, det virker jo fryktelig arrogant. Jeg har vært så konsentert om «Rigels øyne». Men både David Grossmann og Amos Oz har jeg lest i mange år, selv om jeg ikke har lest akkurat de romanene de er nominert for nå. Og Dorthe Nors kjenner jeg godt som novelleforfatter. Hun var en av de første skandinavene som fikk en novelle trykket i The New Yorker. Jeg bidro til at Cappelen Damm fikk oversatt «Kantslag» til norsk, fordi jeg syntes den var så fin, sier Jacobsen.

The International Man Booker Prize deles ut i London i kveld klokka åtte norsk tid.

Les også: Roy Jacobsen: Odins soldater ødelegger den norrøne kulturarven

Mer fra Dagsavisen