Lager teater for tigerstadsbarna

– Det er faktisk ganske dramatisk at det ikke finnes en egen teaterscene for barn og unge i Oslo, sier Wenche Viktorsdatter Paulsen, teaterprodusent med erfaring fra Nationaltheatret og Riksteatret, og nå del av det nyoppstartede Tigerstadsteatret.

Trioen bak Tigerstadsteatret består foruten om Paulsen, av Hilde Brinchmann, som har markert seg som regissør for Brageteatrets suksessforestilling «Trollmannen fra Oz», Riksteatrets grunnlovsforestilling «Folkestyre 2014», og som en av manusforfatterne for Nationaltheatrets Ole Ivars-musikal, og Toril Solvang som skrev Heddanominerte «Peer, Du Lyver!» for Riksteatret, og som har jobbet med en rekke barneforestillinger blant annet ved Hålogaland Teater og Barneteatret Vårt i Ålesund.

De er alle utdannet ved Dramatiska institutet i Stockholm, og det var der de skjønte at det er en grunnleggende forskjell på hvordan norsk teater og svensk teater behandler barneforestillinger.

LES OGSÅ: Vil ha egen scene for barneteater

Svenskene

Men hva gjør egentlig svenskene som ikke de norske teatrene gjør?

– Vi snakker ikke om barneteater på samme måte her, sier Paulsen.

– I Norge settes det gjerne opp familieforestillinger, og teatrene er avhengig av at foreldre tar med barna for at de skal kunne tjene penger på forestillingene. Skal man sikte seg inn mot barn så handler det om en politisk satsing som institusjonene trenger midler til å gjennomføre, sier Solvang.

– Teater er også en maktarena. Hvilke historier fortelles, og hvilke perspektiver velger man? Det handler om hvem som får fortelle sin historie i teatermediet. I Sverige er det en lengre tradisjon for målgrupperettet barneteater, og hvert institusjonsteater har sin egen barne- og ungdomsscene, sier Brinchmann.

LES OGSÅ: Får kritikk for dårlig barneteater

Ungdomsteater

Da Dagsavisen intervjuet teatersjef ved Oslo Nye Teater, Kim Bjarke, i forrige uke, røpet han hemmelighetsfullt at teatret har planer om en egen satsing på barne- og ungdomsteatret gjennom samarbeid med en frigruppe. Det er altså Tigerstadsteatret som skal fylle denne rollen, og Solvang, Brinchmann og Paulsen skal nå i gang med å finne ut hva slags barne- og ungdomsteater de ulike målgruppene vil ha.

– Det er mye bra teater som lages for barn og unge i Norge, men vi vil jobbe for å finne de historiene som de ulike aldersgruppene kan kjenne seg igjen i, og vi vil utforske i hvilke rom vi kan møte dem, sier Brinchmann. For det er ikke sikkert at alt Tigerstadsteatret lager vil ende opp i de kjente lokalene til Oslo Nye Teater. Kanskje setter de opp et stykke på trikken, eller et annet rom som vanligvis ikke benyttes til teater. Den svenske utdannelsen har de i bakhodet.

– I Sverige har de en mer profesjonell kultur rundt barneteater som handler om å undersøke tematikk og målgruppe mer. I Norge har vi skilt veldig mellom kunsten og pedagogikken, mens man i Sverige har brukt den pedagogiske kunnskapen til å lære mer om barn og unges perspektiv, sier Solvang.

– Skal noe gi resonans i deg, så krever det at du har en viss grad av livserfaring. Å spille Ibsen for ungdommer er bra med tanke på de kulturhistoriske perspektivene, men det betyr ikke at ungdommer kan identifisere seg med kvinner i borgerskapet på 1800-tallet, sier Brinchmann.

LES OGSÅ: Forsvarer barneteaterklassikerne

Oslo-barna

Det er ikke alle barn som har et forhold til teater. Det vil Tigerstadsteatret ta tak i.

– Det er interessant hvordan oppvekstvilkårene til barn i Oslo er vidt forskjellige, sier Paulsen.

– Jeg var aldri i teater som liten. Det åpnet seg for meg da jeg så et skoleteater, Ibsen. Derfor må vi jobbe med skolene og sørge for at vi får skoleklasser til å komme og se, sier Solvang.

For å bli kjent med de ulike aldersgruppene i Oslo, vil de tre snakke med barn og unge, og de har satt av et helt år til research.

– Poenget er at vi ønsker å vite hva de tenker og hva som interesserer dem. Vi vil ikke bare anta noe, sier Paulsen.

– Jeg tror også vi ikke skal være redd for å ta opp temaer som kan gjøre litt vondt. Verden kan være ganske fæl, og det er viktig at teatret tar opp de tingene. Barn tåler vanskelige temaer og de stiller selv vanskelige spørsmål. Det gjør bare veldig vondt i mamma- og pappahjertene når de gjør det, sier Solvang.

[ For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her! ]