Kultur

Lager 
hørespill 
om Treholt

Med manus av Mathias Calmeyer skal et stjernelag av skuespillere ta for seg hva som skjedde under spaningen, og hva som lå til grunn for arrestasjonen av Arne Treholt, som spilles av Nicolai Cleve Broch.

- For meg er egentlig Treholt-saken et vagt minne. Jeg var liten gutt da det sto på som verst, men jeg husker det godt og har klare bilder av det som noe eksotisk og rart som skjedde i voksenverden, sier Nicolai Cleve Broch. Han forteller at historien fascinerer ham, selv om han ikke har satt seg så godt inn i alt som har skjedd.

- Det som er fascinerende er at det er så mange spørsmål som ingen klarer gi gode nok svar på. Da kan man lett tenke at det ikke er røyk uten ild, sier han. Av regissøren har Broch fått streng beskjed om å være seg selv, når han skal spille Treholt.

Fra 1977 til 2011

- De som står bak produksjonen mente at jeg kunne minne om Treholt ved å bruke min egen stemme. Jeg vet ikke om det er et kompliment, men han har i alle fall en lys og ganske karakteristisk stemme, sier Broch.

Men det er ikke Treholt som er hovedrollen i hørespillet om Treholt-saken. I manus til hørespillet «Foxtrot» har Mathias Calmeyer valgt å la hovedpersonen være en fiktiv person som blir vervet til overvåkingspolitiet, og satt til å spane på Arne Treholt.

- Det handler om et moralsk menneske som opplever at det han er med på er å gjøre en god jobb som trygger samfunnet. Etter hvert må han ta moralske valg om hva som er etisk riktig å gjøre, sier Calmeyer. Han forteller at manuset følger overvåkingsbetjenten fra 1977 til dommen mot Treholt falt i 1985, videre gjennom ankesak, og til og med behandlingen fra gjenopptakelseskommisjonen i fjor, som konkluderte med at det ikke var nødvendig å gjenoppta saken.

Overvåkingspolitiet

Grunnen til at det er overvåkingspolitiet som er sentrum for historien er at:

- Dette er folk som blir bondefanget av sine egne ideer om Treholt. De blir presset av sine egne handlinger, og maler seg inn i et hjørne der det bare fortsetter og fortsetter. Det er de mekanismene jeg vil belyse: Bordet fanger folk, og de har ikke mot til å si at de kan ha tatt feil. For meg så kunne man tatt mange andre saker også. Vi har en kultur der ting blåses ut av proporsjoner, sier Calmeyer.

Manusforfatteren er nevø av Bengt Calmeyer, en tidligere journalist, kjent for å ha tatt Treholt sterkt i forsvar. Selv har Mathias Calmeyer hatt et forhold til Treholt-saken i mange år.

- Mitt forhold til Treholt begynte da jeg gikk på Teaterhøyskolen i 1987. Jeg var på Ila fengsel og snakket med Treholt som snakket om varetektstiden, sier han.

Faktabasert fiksjon

Treholt selv har ikke vært involvert i Calmeyers prosjekt, som er fiksjon, men basert på faktiske hendelser. Calmeyer har brukt mye tid på å forske på saken, og han har basert informasjonen om faktiske hendelser på bøker som har vært gitt ut, blant annet etterforskningsleder Ørnulf Toftes bok om saken.

- Serien trekker opp en mulig historie om hva som har foregått, og den handler mye om hvordan norsk overvåking og norsk politi bruker sin makt og sine midler. Det er kultur og arbeidsmetoder jeg vil sette søkelys på. Jeg synes tidlig at saken var et godt bilde på hvordan det kan gå galt når man arresterer noen først og får bevisene etterpå, sier Calmeyer.

- Renvasker ikke

Calmeyer reagerte med skuffelse da det i fjor ble bestemt at Treholt-saken ikke skulle gjenopptas.

- Jeg opplever det som underlig at man i en sak som det er så mye spørsmål rundt, velger å ikke gå igjennom den en gang for alle. Nå har byllen verket i så mange år. Min personlige teori er at det er for mange maktmennesker involvert, sier han. Likevel er ikke dette en serie som skal renvaske Treholt, forteller Calmeyer.

- Han har gjort mye rart. Det kommer også fram. Men jeg tror mange har den følelsen av at alt ikke er kommet opp i dagen, og jeg håper at serien kan bidra til at saken blir godt nok belyst en gang for alle, sier han. Nicolai Cleve Broch håper også at hørespillet kan skape debatt.

- Folk er sikkert litt lei debatten, men det virker som om det fortsatt er masse ubesvart med hensyn til metode, og så lenge det dukker opp spørsmål så må man håpe at det blir snakket om, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen