Lagde spillefilm i skogen med slekta

– Jeg ville lage en autentisk skildring av bygdelivet. Det syntes jeg manglet i norsk film, sier Jorunn Myklebust Syversen.

Fredag vises hennes første spillefilm «Hoggeren» for første gang, som første film ut i Kunsternes Hus’ nye kinosal. Syversen er selv billed- og videokunstner, og har vært representert på Kunstnernes Hus under Høstutstillingen en rekke ganger. Nå har hun gått over til spillefilm-formatet i et av vårens mest egenartede norske filmprosjekter: «Hoggeren», en time og tjue minutter med Anders Baasmo Christiansen i skogen. De eneste menneskene han møter er slekta på nabogarden – som spilles av Syversens egne slektninger.

– Dette er en mikrobudsjett-film i spillefilmsammenheng, sier Syversen, om filmen som ble spilt inn på ti dager.

Hogger uten mening

Hun er selv oppvokst på Gol, og forlot hjembygda etter videregående skole for å ta kunstutdanning. Etter å ha lagd flere kunstfilmer, begynte hun for et par år siden å leke med ideen til en større film:

– En rammefortelling om en mann som går ut i skogen og hogger trær, uten mål og mening, forteller Syversen.

– Og jeg ville ha med Anders Baasmo Christiansen i hovedrollen. Fordi han er en av de beste skuespillerne vi har. Jeg hadde ingen plan B. Det måtte være han.

Med produsent Maria Ekerhovd på laget fikk hun ja fra Christiansen. Filmidéen ble utviklet via kortfilmstøtte og Norsk Filminstitutts talentprogram Nye Veier til en fullengdefilm.

– Jeg har en genuin interesse for filmmediet. Som billedkunstner og videokunstner har jeg jobbet mye med å utforske ulike formater. Etterhvert skjønte jeg at gjennom filmfortelling kunne jeg jobbe med samme tematikk som før, og nå mange flere, sier Syversen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Onkel Bjarne

Hun tok med Baasmo Christiansen og en lite filmteam til familiens gamle småbruk i Rukkedalen. Ved siden av ligger stølen til Syversens onkel og tante, som spiller i filmen.

– Jeg ville bruke virkelige mennesker så fortellingen skulle føles autentisk. Jeg har alltid tenkt at min onkel Bjarne har en skuespiller i seg, sier Syversen. Dermed ble det onkel Bjarne, tante Grete og fetter Terje som spiller slektningene på nabogården – slik de også er i virkeligheten. I filmen har de samme fornavn som i virkeligheten.

– For at onkel Bjarne og tante Grete skulle være så avslappet som mulig foran kamera, ville jeg ikke gi dem så mye å huske på av navn og replikker. Jeg ga dem rammefortellingen og sa minst mulig under opptak. De var helt rå! Siden jeg kjente dem så godt, visste jeg at de kunne spille, forteller regissøren.

Etter innspillingen var Anders Baasmo Christiansen full av lovord:

«Innspillingen av «Hoggeren» var et lite eventyr! Spennende måte å jobbe på. Liten stab, kort opptakstid, men lengre scener med delvis improvisasjon gav større spillerom for oss skuespillere. Har veldig troa på denne filmen!» fortalte Anders Baasmo Christiansen i e-post til NFI, ved en presentasjon av filmen.

Ekstreme

Filmens hovedperson Anders vender tilbake til oppvekstbygda etter 20 år og mange tunge opplevelser. Han flytter inn på småbruket til sine avdøde foreldre, og begynner å hogge løs på skogen.

– Først og fremst er dette en film om en som har opplevd ekstreme ting, som ikke får til å bygge opp livet sitt igjen, og flykter inn i skogen som en siste utvei, forteller Jorunn Myklebust Syversen.

– «Hoggeren» handler om hvordan vi møter mennesker i vanskelige livssituasjoner. Samtidig harselerer filmen med våre romantiske forestillinger om mennesket i naturen: Om hvordan alt løser seg bare man kan bygge og bo og pløye jorda. Filmen handler også om hvor store forandringer det har skjedd i samfunnet siden etterkrigstida. Faren min og søsknene hans var med i skogen fra de var små. Alt dette kroppsarbeidet som man var tvunget til å gjøre før, er borte nå. Jeg er opptatt av hvordan det påvirker oss, sier Syversen.

Portrett: Skaperen Anders Baasmo Christiansen: Kortvokst. Korpulent. Jeg tåler å høre det.

Kunstnerfilm

Filmen har kinopremiere først 7. april, men allerede i dag vises filmen som første film ut på Kunstnernes Hus Kino. Først rett før jul fikk Kunstnernes Hus midler fra Oslo kommune til å starte drift av den nye kinosalen, som sto klar i høst.

– Kunstnernes Hus tok kontakt og ønsket å åpne første sesongen med min film. Det ble jeg kjempeglad for. Den jobben de har gjort med å få kinosal på Kunstnernes Hus er viktig for norsk kunstfilm og filmkunst, sier Jorunn Myklebust Syversen.

Utfall: Tre grunner til å gi opp kinoen