Kultur

Kunstneropprør mot ny lov

Kulturdepartementets forslag til ny åndsverklov vil møte skarp kritikk fra kunstnerorganisasjoner i neste ukes stortingshøring.

– Selve formålet med loven er gjort om. Regjeringen ønsket å styrke kunstnernes rettigheter. Isteden gjør de det motsatte, mener styreleder Ingrid Kindem i NOPA, foreningen for norske komponister og tekstforfattere, som har blant andre Bjørn Eidsvåg og Karoline Krüger i styret.

NOPA står på den lange talerlisten som ble offentliggjort fredag, til høringen i Stortingets kulturkomité tirsdag, om regjeringens forslag til ny åndsverklov.

Det er særlig forslaget til ny paragraf 71 om overdragelse av opphavsmanns rettigheter til arbeidsgiver som har vakt sterke protester.

– Vi er mange kunstnerorganisasjoner som er sjokkert over endringen fra høringsnotatet til lovforslaget, sier Kindem.

– I det nye forslaget blir rettighetshavere og brukere likestilt. Her har man tatt hensyn til de store produksjonsselskapene framfor vi som skaper verkene, mener Kindem.

Kritisk

Norsk Filmforbund er blant dem som allerede har uttalt seg kritisk om forslaget til paragraf 71. «Når en samlet kunstnerbransje i Norge så klart og entydig påpeker at paragraf 71 ikke er til å leve med sine høringssvar, så er vi veldig bekymret og sjokkerte over at regjeringen likevel velger å legge fram en proposisjon og lovforslag der det faktisk er dette som skjer», uttalte Filmforbundets leder Sverre Pedersen til Dagsavisen, da den nye lovproposisjonen ble lagt fram tidlig i april.

– Konsekvensene vil være dramatiske for opphavsmenn. Det vil svekke muligheten til å kontrollere bruken av våre åndsverk over tid. Forslaget er en gavepakke til store internasjonale distributører på bekostning av vi som lager musikk og åndsverk i Norge. Dette er en viktig prinsipiell sak, sier Ingrid Kindem, som representerer NOPA på tirsdagens høring, der en rekke tunge samfunnsaktører deltar: Nærmere 40 organisasjoner og mediebedrifter er på talerlisten, fra NRK, TV 2, Telenor, Discovery, til Arbeidsgiverforeningen Spekter, Mediebedriftenes Landsforening, Produsentforeningen Virke, og en rekke kunstnerorganisasjoner. Norsk Komponistforening, Norsk Skuespillerforbund og Musikernes Fellesorganisasjon er bare noen av de mange store kunstnerorganisasjonene som vil holde innlegg på høringen i protest mot lovforslaget.

– I lovforslaget prøver regjeringen å sette opp en interessekonflikt mellom allmennheten og vi som skaper verkene. Men vi har alltid vært på lag med publikum. Og NOPA var tidlig ute med å gjøre norsk musikk tilgjengelig for digital distribusjon, sier Kinden

Direktør for samfunnskontakt Gunnar Larsen i Arbeidsgiverforeningen Spekter er positiv til endringsforslaget.

– Vi synes det er viktig at dette nå blir regulert gjennom lovverket slik at åndsverk som er skapt i et arbeidsforhold kan overdras arbeidsgiver. Det som er foreslått nå ser fornuftig ut. Våre jurister ser nærmere på dette nå fram mot høringen tirsdag, sier Larsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Overrasket og bekymret

- MFO var stort sett positive i høringsrunden i fjor høst, og vi er fornøyd med at flere av våre bemerkninger har blitt tatt til følge i forslaget, sier Hans Ole Rian, forbundsleder Musikernes Fellesorganisasjon, MFO.

– Lovforslaget styrker på mange områder opphaverens rettigheter og innebærer et mindre skjevt forhold mellom rettighetshaver og bruker, sier Rian. Men:

– Vi er imidlertid overrasket og veldig bekymret over at departementet, helt imot meget tydelige råd og innspill fra alle samtlige kunstnerorganisasjonene, i innstillingen til Stortinget foreslår at opphavsretten til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker eller en oppdragstaker, automatisk skal overføres til arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren. Dette innebærer at veldig mange skapende og utøvende kunstnere vil miste mulighetene til å faktisk kunne leve av det de selv skaper, understreker Rian.

– Dette er helt imot det regjeringen hele tiden har hevdet er en av hovedintensjonene med de foreslåtte endringene.  Kunstnerne vil også miste muligheten til å kunne nekte at deres kunst blir endret uten deres godkjennelse, en rett som for oss kunst- og kulturarbeidere er særdeles viktig.

Stor interesse

– Vi har merket oss den store interessen for høringen, og at lovforslaget har skapt sterke reaksjoner, sier saksordfører i kulturkomiteen Arild Grande (Ap).

– Mye tyder på at regjeringen har hørt på næringsaktører mer enn kunstnere. Det er viktig i arbeidet med dette styrker rettighetshavernes stilling. Vi må ha en lov som ikke skaper grunnlag for strid mellom distributører og produsenter av åndsverk. Arbeiderpartiet vil ha vår egen innspillsrunde på dette neste uke, sier Grande.

– Endrer ikke reglene

«Regjeringens forslag endrer ikke reglene på området», kommenterer statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i kulturdepartementet.

«Dagens regler er ulovfestede, og har utviklet seg siden 30-tallet. Når det foreslås en helt ny lov om åndsverk er det naturlig at dagens praksis lovfestes. Det tydeliggjør og forenkler arbeidet for de som forholder seg til loven.

Av forslaget fremgår det at bestemmelsen bare gjelder der annet ikke er avtalt. Overgangen skal da bare skje i den grad det er «nødvendig og rimelig» for at arbeids- eller oppdragsforholdet skal nå sitt formål. I motsetning til dagens situasjon hvor det antakeligvis ikke tenkes på den ulovfestede regelen når man går inn i et arbeids- eller oppdragsforhold, tror vi lovfestingen vil bidra til å klargjøre partenes rettsstilling.

Dette vil kunne medføre at flere uttrykkelig regulerer rettighetsspørsmål i avtaler. Bestemmelsen er dermed en fordel for de som skaper og utøver kunst. For at det skal komme tydelig frem av selve loven hva som er gjeldende rett, er derfor flere av de ulovfestede reglene om opphavsrett nå foreslått lovfestet. Dette gjelder også regelen om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold mv», skriver Fredriksen til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen