Annonse
– Jo eldre jeg blir, jo mindre liker jeg å ha mange fastsatte ideer med inn i en prøveperiode, sier Robert Wilson, som er i gang med prøvene på «Edda» på Det Norske Teatret. FOTO: DET NORSKE TEATRET/SIREN HØYLAND SÆTER

– Kunstig å spille naturlig

Verdens fremste teaterregissør er i Oslo for å formgi skuespillerne på Det Norske Teatret. Dagsavisen møtte Robert Wilson under prøvene på «Edda».

Annonse
Kultur

 

– Skuespillerne sa til meg under prøvene forleden: «Vi forstår ingenting av dette». Nei, nettopp! Det er ikke meningen at det skal forstås. Det er ikke viktig hva du forstår, sier Robert Wilson og smiler lurt.

Vi sitter i et trangt kontor på Det Norske Teatret. Døren er merket med en gul post it-lapp: «Instruktør». Sist uke ankom den verdensberømte teatermannen med stort følge til Det Norske Teatret, for knappe to uker med innledende prøver på «Edda», som har premiere neste vår.

Det er Jon Fosse som har dramatisert Edda-diktene om æser og jotner, skapelse og Ragnarok, og Arvo Pärt har laget musikken. Nå holder Robert Wilson på å finne ut hva han skal gjøre med alt dette stoffet.

Les også: Wilson vender tilbake

Møysommelig

– Quiet please! Lights out, sier Robert Wilson. Så begynner han å arrangere en scene i gudenes borg Åsgard. Skuespiller Frode Winther skritter gjennom rommet mens han hytter med en hammer av sammenrullet papir (se egen sak under). Skuespiller Marianne Krogh setter seg på venstre ende av bordet som strekker seg over hele scenen. Wilson gir henne korte, knappe, konkrete instruksjoner:

– Legg den høyre hånda på hoften. Der, ikke der. Smil. Smil og hat verden.

Wilson går fra skuespiller til skuespiller, og arrangerer dem i møysommelig innstuderte positurer.

– Legg hendene i kors, sier Wilson.

– Men jeg har bare en arm, påpeker Joachim Rafaelsen som spiller guden Ty (Fenris-ulven har spist den andre). Til slutt sitter alle ni stille som skulpturer langs bordet. I flere minutter holder de posisjonene før Wilson er fornøyd med scenen, og de kan riste løs.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Formalisme

– Det er sånn jeg jobber, forklarer Wilson etterpå.

– Mitt arbeide er formelt. Jeg hater naturalisme. Naturalismen er en løgn. Folk som spiller naturlig på scenen er kunstige, mener Robert Wilson.

– Det aller meste av teater er altfor intellektuelt. Dette verket er å tenke med kroppen. Det er koreografert. Det tar tid og tålmodighet å komme fram til resultatet, sier Wilson.

I 2005 satte Wilson opp «Peer Gynt» på Det Norske Teatret, en oppsetning som er blitt kalt teaterhistorisk.

– Jeg likte å jobbe her på Det Norske Teatret da jeg gjorde «Peer Gynt», og ville gjerne tilbake, så dukket denne anledningen opp, forteller Wilson.

– Det er noe nytt, noe annet enn det jeg har gjort før, en verden jeg ikke har utforsket før. Jeg har gjort episke verk som «Gilgamesh» og Wagners «Niebelungen», men de norrøne gudene er stoff jeg ikke har noe særlig forhold til. Da jeg ble introdusert for dette, ble jeg umiddelbart nysgjerrig på å få vite mer om disse fortellingene. Så kan jeg bringe noe annerledes til dette stoffet enn folk her kanskje er vant til, sier Wilson, som kom rett til Oslo fra Sao Paolo der han har hatt verdenspremiere på en opera om fotballspilleren Garrincha.

– Jeg liker kontraster – fra fotball i Brasil til Norge og norrøne guder, smiler Wilson.

Les også: Jon Fosse – hele Edda-intervjuet

Starter blankt

Også da Wilson gjorde «Peer Gynt» startet han med blank scene, og formet oppsetningen helt fram mot premierekvelden.

– Jo eldre jeg blir, jo mindre liker jeg å ha mange fastsatte ideer med inn i en prøveperiode. Jeg ser på rommet, jeg ser på folkene, jeg lytter til hva stykket sier til meg.

– Hva er det «Edda» sier til deg?

– Jeg snakker aldri om meningen med et stykke. På 45 år i teateret har jeg aldri fortalt noen hva de skal tenke. Jeg setter opp en abstrakt form. Jeg gir formelle instruksjoner: Gå. Sitt. Dytt. Raskere. Saktere. Jeg tenker ikke på hva alt skal bety. Publikum kan selv tenke.

Under intervjuet forklarer Wilson hvordan han tenker seg stykket, gjennom å tegne på et ark: Et system av tall, bokstaver og figurer som kan flyttes i forhold til hverandre ettersom Wilson ombestemmer seg.

– Struktur er kjedelig. Det trenger ikke være et narrativ. Jeg liker å skyfle rundt på elementene.

Assistenten kommer for å hente Wilson, og vi avrunder:

– OK. Spent på å se hva du kommer opp med.

– Jeg også, humrer Robert Wilson.

Les også: Menn dominerer teaterhøsten

 

Tor med papphammeren

– Wilson kom bort til meg med en papphammer som han hadde teipet sammen selv, forteller Frode Winther med et smil.

Dermed skjønte Winther at han skulle spille Tor. Iallfall inntil videre.

– Ingen visste hvem som skulle spille hvilke roller da vi begynte mandag. Onsdag fikk jeg vite at jeg var Tor. Men dette kan endre seg, sier Winther.

Han er en av de 12 skuespillerne fra Det Norske Teatret som Robert Wilson har valgt ut til oppsetningen av «Edda». Winther var med også da Wilson satte opp «Peer Gynt» på Det Norske Teatret i 2005. Han er dermed vant med Wilsons egenartede metoder.

– Å jobbe med Wilson er svært interessant, og helt ulikt alt annet jeg har vært med på. Han er veldig opptatt av form. Innenfor universet han setter opp, står vi fritt til å fylle inn og fargelegge. Sist gang gjorde jeg alt tekstarbeidet selv. Det la han seg ikke borti.

– Fysisk og konsentrasjonsmessig kan det være slitsomt. Jeg var ganske kjørt etter å ha stått med høyre arm rett til værs i flere timer. Selv om hammeren var av papir.

 

Annonse