Kunst og politikk – årets kunstbøker

Listen over årets beste kunstbøker kunne like gjerne vært en liste over årets beste kunstkataloger. Spesielt museene legger mye arbeid i utstillingskatalogene. Blant årets minne- og lesverdige utgivelser er Stavanger kunstmuseums bok om Stavanger-fotografen Waldemar Eide; Henie Onstad kunstsenters bok om Nikolai Astrup; Lillehammer kunstmuseums bok om folkekjære Hanne Borchgrevink; Nasjonalmuseets katalog til Japanomania; og Munchmuseets publikasjoner, spesielt den om Jorn+Munch. Flere kunne vært nevnt, men jeg trekker frem disse fordi de bringer ny kunnskap til torgs i tillegg til at de er flotte å se på. Det hører med at Nasjonalmuseet ikke har fått laget kataloger i bokformat om de viktige utstillingene «Stille revolt» og «Like før. Sidsel Paaske (1937–1980)».

I 2017 fyller Norske tekstilkunstnere/NTK 40 år. Kalaset starter i januar, men den store feiringen kommer i mars med en utstilling som fyller hele Kunstnerforbundet. De som ønsker å sette seg inn i feltets historie kan fordype seg i Randi Nygaard Liums «Tekstilkunst i Norge» (Museumsforlaget). Den tidligere direktøren ved Trondheim kunstmuseum har samlet en solid gjennomgang av tekstilkunstens utvikling fra vikingtiden til i dag. Boken viser at tekstilkunst definitivt ikke er kjedelig, og den retter et skarpt blikk mot samtidens ulike praksiser.

Fotogalleriet fyller også 40 år i 2017, og det har kommet flere gode bøker med fotokunst i år. Lillehammer kunstmuseum har hatt to fine fotoutstillinger, «Sakte bilder», som var en kollektiv utstilling med kontemplative bilder, og Hedevig Ankers forskning i fototeknikkens muligheter. Hennes utstilling står til 19. februar, og begge bøker er utgitt på forlaget Teknisk industri. De står også som utgiver av årets kanskje særeste fotobok, Ivar Kvaals «Dvale» med bilder fra Ahus, fotografert i 2007–8 mens sykehuset var under innredning. De mennesketomme bildene har en særegen ro, men utstråler også en teknisk fremmedgjøring som gjør dem interessante.

Samme forlag står også som utgiver av Lotte Konow Lunds «Dagbøkene januar 2014–februar 2016». Tegningene i denne boken var en vesentlig del av høstens flotte utstilling på Henie Onstad kunstsenter, og vil bli stående som et høydepunkt i hennes karriere. På den litterære fronten er det verdt å merke seg Steffen Kvernelands gotiske roman om Edvard Munch, «Vampyr» (Cappelen Damm). Han er jo mest kjent som tegneserieforfatter, en sjanger parhestene Vanessa Baird og Mette Hellenes lager sin vri på med hver sin bok på No Comprendo Press sitt sideforlag Brunt hull. En annen ren tekstbok det er verdt å få med seg er Sune Nordgrens «Texter & samtal» (Kalejdoskop förlag). Den første direktøren ved Nasjonalmuseet leverer en tykk antologi av korte og engasjerte tekster. Boken presenterer mange gode kunstnere, men litt kunstpolitikk slipper vi ikke unna – for eksempel i artikkelen «Konst och politisk färg», fra Dagens Næringsliv etter regjeringsskiftet i 2013.

Politikk er også en rød tråd i omstridte Thomas Knarviks «In your Face» (Trolltekst), der de infame, politiske karikaturene blir brettet ut med ubehagelig konsekvens. Da er det virkelig noe helt annet å dykke ned i monografien om Mai-Bente Bonnevie, «Magma» (Orfeus). Hun har også en politisk bevissthet som kommer til uttrykk i bildene, men hennes visuelle posisjon er så diametralt motsatt den Knarvik inntar som det er mulig å tenke seg. To andre monografier er verdt en omtale: Ingerid Kuiters’ «Cirkus Ingerid» (Galleberg forlag) er også en visuell fryd, med et vell av assemblager skapt av loppemarkedsfunn. Den har bare to korte tekster, mens boken om skulptøren Nina Sundbye (Forlaget Press) har tekster av trekløveret Harald Flor, Harald Stanghelle og Knut Olav Åmås. Det er en påkostet bok som står i kontrast til Helle Christine Ravns faglig orienterte biografi om Jappe Nilssen (Orfeus), Edvard Munchs kritiker og venn.

Helt til slutt vil jeg trekke frem to vidt forskjellige utgivelser. «Ole Bjørn» (eget forlag) er boken om en type menneske vi snart bare finner i historien. Byoriginalen har fått sin biografi utgitt av «de gode hjelperne», blant andre Kim André Hagen. De forteller om et kreativt og misforstått liv med store utfordringer og tilsvarende store gleder. En vesentlig del av boken viser hans kråkeslott av et hus helt syd på Nordstrand i Oslo. Det er veldig annerledes en de arkitektoniske intervensjonene i Knut Henrik Henriksens store monografi «Architectural Doubts». Boken er utgitt på det anerkjente, tyske forlaget Walther König, og presenterer et 20 år langt kunstnerskap vi vil få merke mer til. Han er nominert til neste års utdeling av Lorch Schives kunstpris, og har en omfattende, internasjonal karriere. I tillegg til kunsten har han gitt boken en kunstnerisk vri: Normalt skjæres en del av arket bort for å gi boken riktig format. Henriksen har i stedet bedt den svenske kunstneren Karl Holmqvist utfolde seg i margene, og dette gir boken et helt særegent uttrykk. Samarbeidet med grafisk designer Geir Henriksen i Blæst Design er også viktig. Her får du mye kunst for pengene.