– Kulturfondet må bli i Oslo

– Blir man for opptatt av å stykke opp Kulturrådet, vil det svekke fagmiljøene. Ostehøvel-prinsippet er jeg skeptisk til. Å flytte litt her og dytte litt der – det er ingen tjent med.

Dette sier Kristin Danielsen (44). En uke etter at hun ble utnevnt av Kulturdepartementet til ny direktør i Kulturrådet, har hun begynt å engasjere seg i debatten som har gått rundt Kulturrådet de siste ukene.

Ennå har hun ikke tiltrådt – hun er fortsatt sjef for Deichmanske inntil videre, og begynner med å fortelle om hvilke ombygginger som gjøres i hovedbiblioteket, nå som flyttingen er utsatt til 2020 («vi må være her i tre og et halvt år til. Da måtte vi gjøre noe»).

Like før Danielsen ble oppnevnt, 10. juni, gikk representanter for Ap, H og Frp ut i Klassekampen med forslag om større distriktsspredning av Kulturrådets oppgaver, og flytte makten ut i kommunene. Kulturrådet har fått i oppgave av departementet å utrede områder av virksomheten som kan legges utenfor Oslo.

Les også: Hun er Kulturrådets nye leder

Ikke regionalisering

– I denne debatten må vi skille mellom Kulturrådets administrative oppgaver og selve Kulturfondet. Kulturfondet må vi beholde i Oslo, understreker Kristin Danielsen.

– Så finnes det administrative oppgaver som kan legges til fagmiljøer utenfor Oslo, men skal vi flytte oppgavene ut, må det være fordi de kan gjøres bedre andre steder. Dette handler ikke om regionaliseringspolitikk, sier Danielsen.

I Kulturrådets møte onsdag sist uke var kulturminister Linda Helleland til stede og tok klart til orde mot regionalisering av Kulturfondet, altså at Kulturrådet ikke skal splittes opp i regionale kulturråd. Dermed deler den nye direktøren og ministeren grunnsyn, uten at dette var avtalt, understreker Danielsen.

– Jeg har ikke snakket med kulturministeren ennå, men når jeg tiltrer, skal jeg lytte til signaler om hvordan Kulturrådet best kan utføre sitt oppdrag, og hvor det finnes fagmiljøer som passer med Kulturrådets administrative oppgaver.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

20.000 søknader

– Vi må vokte oss for å dele opp Kulturrådet i for små biter. Vi må sikre et sterkt fagmiljø i Oslo, men samtidig følge med på utviklingsarbeid i regionene. Kulturrådet mottar over 20.000 søknader i året, ikke bare søknader om penger, men prosjektpresentasjoner og ideer fra hele landet. Gjennom behandlingen av denne søknadsmassen bygger man mye kompetanse og kunnskap om hele kulturfeltet. Det er viktig at en sentral instans samler denne kompetansen, mener Danielsen.

– Så vil jeg gjerne legge møter, kurs og arrangementer utenfor Oslo. Jeg vil være lydhør overfor kulturlivet rundt i hele landet. Jeg kommer selv fra en småby – Arendal – og vet hva det vil si å stå utenfor maktstrukturene, sier Danielsen, som tidligere blant annet har vært leder for Black Box Teater, Ny Musikk og Norsk musikkinformasjon før hun i 2014 ble sjef på Deichmanske, og nå direktør for Kulturrådet.

«Tungrodd»

Kulturkomiteens leder Svein Harberg (H) karakteriserte Kulturrådets søknadsprosess som «tungvint, byråkratisk og lite effektiv» overfor Klassekampen.

– Jeg er uenig i den påstanden, fastslår Danielsen.

– Jeg er selv tung bruker av Kulturrådet: Jeg har søkt og mottatt støtte til prosjekter, jeg har også fått massevis av avslag. Og jeg satt i referansegruppen som evaluerte Kulturrådet i 2013. Så jeg kjenner systemet svært godt, og det er ikke mitt inntrykk at Kulturrådet er for byråkratisk.

Les også: Advarer mot kutt i biblioteket

Store sko

– Men vi kan ikke leve med et omdømme som tungt og byråkratisk. Det må vi endre. Da må vi synliggjøre arbeidet vårt og resultatene vi oppnår.

Kulturrådets tidligere direktør Anne Aasheim døde av kreft i mars i år, bare 53 år gammel. Det var bakgrunnen for at stillingen, som er et åremål på seks år, ble lyst ut igjen nå.

Les også: Så mye bruker de på kulturlivet