4
TEATER
«The Coming Storm»
Av og med Forced Entertainment
Regi: Tim Etchells
Med: Robin Arthur, Richard Lowdon, Claire Marshall, Cathy Naden, Terry O’Connor
Ibsenfestivalen
Improvisasjon, teaterlek og en stadig utforskning av vår egen samtid sett fra teatrets perspektiv preger Forced Entertainment, årets vinnere av den internasjonale Ibsenprisen. Forced Entertainment dominerer nå Ibsenfestivalens siste halvdel med fire oppsetninger, blant dem improvisasjonsforestillingen «A Broadcast/Looping Pieces» med den britiske teatergruppens kunstneriske drivkraft og dramatiker Tim Etchells alene på Black Boxs scene. De øvrige tre er lagt til Nationaltheatrets scener.
I over tre tiår har Sheffield-gruppen gjort sitt for å dekonstruere teaterkonvensjonene slik vi kjenner dem. Fra Nord-England har de vokst fram som en motstemme og en av Europas sentrale innovatører, særlig innenfor teatermiljøenes egne rekker og festivalsirkler. Det er derfor slett ikke sikkert at Forced Entertainment blir et allment kjent navn selv om de fredag tildeles Ibsenprisen på 2,5 millioner kroner. Til det er for særegne på sine egne premisser. Det passer en prisbeskrivelse som heller ikke tidligere har tatt kommersielle hensyn, men det er verdt å merke seg at de er den første teatergruppen som vinner prisen som tidligere har belønnet instruktører eller dramatikere, blant dem Jon Fosse og forfatteren Peter Handke.
På Ibsenfestivalen viser Forced Entertainment et tverrsnitt av hva de står for som en kollektiv kraft med historisk forankring i prosjektteatrets kaotiske form. Foruten Etchells egen performance basert på hans egne notater, er programmet fylt opp med den minimalistiske romanadapsjonen «The Notebook», de overvokste maraton- fortellingene som utgjør «And On The Thousandth Night» – en seks timer lang forestilling der publikum kan komme og gå som de vil – og den strammere «The Coming Storm». Vel, stram og stram, «The Coming Storm» er selve inkarnasjonen av Forced Entertainment i fri, koreografert utfoldelse, der de lar historiene blomstre i fantasifulle vendinger. Her starter den seks personer store truppen på scenen i enkle klær. På sidene står noen stablede stoler, et par klesstativer og et trommesett. Hva skal til i en god historie, spør den første fortelleren med monoton stemme. Et enkelt, virkningsfullt anslag i retning den svarte humoren, levert i en smått absurd oppstilling som snart skal begynne å bukte seg rastløst inn og ut av komfortsonen, og hvor de for første gang tar i bruk levende musikk på scenen, spilt etter beste evne av dem selv, som for å understreke at også dette stykket har utspring i impulser og innfall enten det gjelder ord, toner eller parykker.
Det er dette Forced Entertainment handler om, en framstilling av hvordan historiene tar uventede retninger under skiftende stemninger og miljøer. I den internasjonale festivalsuksessen «The Coming Storm», spilt på Nationaltheatrets hovedscene, manipulerer de i stor grad tilskueren/tilhøreren med avsporinger utenfor fortellerens sentrum. Forced Entertainment i seg selv og særlig «The Coming Storm» (2014) trekker blikket og oppmerksomheten mot periferiene, gjennom avledninger og andre manøvreringer som stjeler oppmerksomheten fra den som forteller og fortellingens egen kraft. Det vil si, i den grad historien har en kraft i seg selv. For uansett hvor god historien i utgangspunktet er, enten den handler om skip som forliser, somaliske pirater, ungdommelig forelskelse eller seksuelle utskeielser, så avgjøres vesentligheten av fortellerens formidlingsevne. Slik legges «The Coming Storm» opp lik en leksjon, men i Forced Entertainments variant av fenomenet rakner kjapt helheten i kantene.
De deler en mikrofon mellom seg. Når en historie er godt i gang, avbrytes den av en annen forteller, som så starter på en helt ny. Slik fragmenteres det hele i en kaskade av virkemidler, enten det er skuespillere i dragelignende krokodilledrakt, en dansende olding, snakkende trær eller et piano som slynges rundt som i et sleggekast når det ikke blir spilt enerverende for å overdøve en stakkars forteller som krever publikums oppmerksomhet. Den er det umulig å opprettholde når for eksempel et Isadora Duncan-aktig spøkelse danser i bakgrunnen, til en sløy trommesolo som spilles mens slagverket plukkes fra hverandre. I likhet med mye annet de beskjeftiger seg med er et slikt spøkelse et rått lån fra populærkulturens figurer og virkemidler, det være seg Robbie Williams eller Karl-Heinz Stockhausen. Kort sagt, «The Coming Storm» er en oppvisning i avledninger, en psykologisk lek med teatret som form og tilskueren som resepsjonist. Gruppen utfordrer vår forståelse av å lytte og se, og som navnet Forced Entertainment tilsier så kan de også beskyldes for å dyrke de underholdningselementene som kan ligge i randsonen av en alvorlig tekst, når humoren blir svart nok eller paradoksene påtrengende og absurde.
Noen av Forced Entertainments stykker varer i det uendelige, enten det er seks timer som er tilfelle ved «And On The Thousandth Night», en henvisning til at det er et stykke fram til siste fortelling i «1001 natt», eller det er «Complete Works: The Tabletop Shakespeare», der de gjenforteller alle Shakespeare-stykkene med vanlige husholdningsredskaper og produkter i «rollene». I «The Coming Storm» er ett av fortellerknepene å få en kort fortelling til å virke uendelig. Paradoksalt nok utgjør det også en av teknikkene de åpenbart tar i bruk i denne halvannen times lange forestillingen, en monotoni som til slutt gjør at fortellingene og galskapen går over i hverandre på tomgang, i nok en poengterende manipulasjon av tilskuerens mottakelsesdyktighet. Slik understreker Forced Entertainment sine egenskaper som morsomme, lattervekkende, irriterende, kjedelige, stormende og hylende forstyrrende. Uten at de tar opp i seg Ibsen, blir de likevel seg selv nok, på ekte Ibsensk vis.
Forced Entertainment under Ibsenfestivalen
* Mottar Ibsenprisen av kulturministeren 23. september
* «A Broadcast/Looping Pieces» – Black Box Teater 22. september
* «The Notebook» – Nationaltheatret 22./23. september
* «And On The Thousandth Night» – Nationaltheatret 24. september
---
Den internasjonale Ibsenprisen
- Etablert av regjeringen i 2007. Prisen er på 2,5 millioner kroner.
- Prisen skal honorere en person, institusjon eller organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner. Årets vinner Forced Entertainment.
- Tidligere prisvinnere: Peter Brook (2008), Ariane Mnouchkine (2009), Jon Fosse (2010), Heiner Goebbels (2012), Peter Handke (2014).
- Juryen består av: Per Boye Hansen (leder), Hanne Tømta, Thomas Oberender, Julie Holledge, Roman Dolzhanskiy, Stephan Braunschweig og Sofia Jupither. (NTB)
---