Kultur

Kort og godt i årets bokhøst

En rekke kjente forfattere vender tilbake til novellen. Og debutant Marie Aubert opplever suksess.

– Dette hadde jeg overhodet ikke forventet, smiler Marie Aubert (36).

I starten av august ga hun ut sin første bok, novellesamlingen «Kan jeg bli med deg hjem», på Forlaget Oktober. En måned etter kan hun notere tosifret antall rosende avisanmeldelser, og boka hennes kommer i nytt opplag.

– Jeg selger jo ikke mye i forhold til de som selger mye romaner. Men for en debutant med en novellesamling er dette ubegripelig bra, sier Aubert.

Dagsavisen anmelder Auberts novellesamling: Noveller med skarpt sting

– Novellen i framgang

For få år siden skrev det litterære magasinet Vinduet om «novellen i krise». Nå er novellen i fremgang igjen, mener både Marie Aubert og Vidar Kvalshaug.

– Da Ingvar Ambjørnsen fylte 60 i vår, var det novellene hans som ble trukket fram. Flere av våre mest populære romanforfattere er på sitt beste i novellesjangeren: Ambjørnsen, Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen, påpeker Kvalshaug, forfatter og tidligere forlegger.

I oktober kommer han med sin femte novellesamling, «Alt på stell». Det er bare en av en rekke profilerte novelleutgivelser i årets bokhøst. Kjente forfattere som Frode Grytten, Gunnhild Øyehaug og Jonny Halberg vender tilbake til novelleformatet etter flere år, mens etablerte romanforfattere som Nicolai Frobenius og Ida Hegazi Høyer skriver noveller for første gang (se liste ved siden av).

– Sosiale medier og online lesning har åpnet for å lese episodisk. Og etter at bokklubbene forsvant, har romantrøkket avtatt. Alt trenger ikke være store episke romaner lenger, mener Kvalshaug.

– Nå skal jeg benytte novellebølgen til å knuse min forrige salgsrekord på 262 eksemplarer i hardback!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Får priser

Marie Aubert trekker fram flere nylige pristildelinger til novelleforfattere som en forklaring:

– I fjor var Hanna Dahl nominert til Brageprisen med en novellesamling. Nobelprisen til Alice Munro i 2013 er et godt eksempel på at novellens status er hevet, mener Aubert.

– I norsk sammenheng har Ingvild Rishøi vært viktig i denne utviklingen. Hun fikk Brageprisen for «Vinternoveller» i 2014, og har hele tida skrevet noveller som bare skal være noveller, ikke øvelser til en roman.

– Noveller ble lenge sett på som et slags sidespor, nå tror jeg novellene igjen blir sett på som en integrert del av det skjønnlitterære kretsløpet, legger hun til.

Dette skrev Dagsavisen om «Vinternoveller»: Grinegode fortellinger

Vant konkurranse

Da Aubert gikk på Skrivekunstakademiet, skrev hun en halv roman før hun ga opp. Så tok hun opp pennen igjen i 2013, da Vinduet og Litteratur på Blå arrangerte novellekonkurranse. Hun vant med det som nå står som åpningsnovellen i «Kan jeg bli med deg hjem».

– Jeg føler meg hjemme i novelleformatet. Du må fortelle effektivt, det liker jeg. Du har liten plass og kort tid, du kan ikke prate i tre kvarter om frokosten og været. Du må rett inn til der det dirrer, med en gang.

Mer fra Dagsavisen