Ny festivalsommer har nærmest blitt synonymt med ny debatt om knutepunktordningen. Den innebærer at noen utvalgte festivaler får status som knutepunkt for festivalene innen sitt felt og dermed får støtte direkte fra statsbudsjettet.
I går gikk Oslo jazzfestival hardt ut i Klassekampen og kritiserte manglende effekter av knutepunktstatusen til Moldejazz. Leder for Oslo Jazzfestival, Edvard Askeland, mener statsstøtten er konkurransevridende og fører til at én festival får mye, mens de andre får lite.
I slutten av juni uttalte daglig leder for Country Music Festival på Vinstra, Trond Grøthe, at de hittil har merket liten effekt av at countryfestivalene fikk sin egen knutepunktfestival, Norsk Country Treff i Breim, i fjor.
På nettstedet Ballade raste debatten da Olavsfestdagene offentliggjorde årets bookinger, som blant annet består av Patti Smith, Thåstrøm og DumDum Boys.
Leder for Steinkjerfestivalen, Svein Bjørge, uttalte at festivalen graver med gravemaskin i andres bed.
Tirsdag skrev Dagsavisen om hvordan Oslo Middelaldermusikkdager kritiserer Olavsfestdagene for å satse for lite på kirkemusikk.
Fortsatt diskusjon
- Debatten har vært reist flere ganger, og så lenge det fortsatt kommer slike debatter som nå, fungerer ikke knutepunktordningen som den skal. Vi er for å løfte fram noen, men om knutepunktstatusen skal ha noen funksjon og oppnå legitimitet blant arrangørkolleger, må felles løft og kompetansedeling stå i fokus. Ellers vil det føles konkurransevridende, sier Lars Tefre Baade, fungerende leder i Norsk Rockforbund.
I mai skrev han et innlegg på nettstedet Ballade og kritiserte Olavsfestdagene for årets booking.
- Da jeg skrev innlegget trakk jeg fram Olavsfestdagene fordi det er mange som mener at de har gått langt utenfor sitt mandat med årets booking. I år har de jo faktisk navn på plakaten som hadde vært en flott lineup til en rockefestival, selv om de skal være en kirkemusikkfestival. Men vi ser også knutepunktfestivaler som i stor grad oppfyller sitt mandat, slik som Øyafestivalen, for eksempel. De er flinke til å synliggjøre og lage plattformer for å dele kompetanse. Da mener jeg ordningen fungerer, sier Baade.
Evaluering
Kulturdepartementet evaluerer knutepunktfestivalenes jobb med jevne mellomrom, og i fjor ble både Olavsfestdagene og Moldejazz evaluert. De fikk beholde statusen til tross for kritikken som har vært rettet mot dem.
- Vi vet at hver knutepunktfestival blir evaluert, men spørsmålet er hva evalueringen fører til. Hittil er det ingen som har mistet støtten etter evaluering selv om for eksempel både Moldejazz og Olavsfestdagene har vært gjenstand for mye kritikk, sier Baade, og legger til:
- Jeg mener at vi må gjøre mer for å få ordningen til å fungere. Noe er feil når det er slik at flere av festivalene får kritikk for ikke å oppfylle sin oppgave.
Økonomisk sikkerhet
Leder for Kulturrådets festivalutvalg, Arnfinn Bjerkestrand, mener det er på tide å se på støtte til festivaler i helhet, i stedet for å diskutere kun knutepunktordningen.
- Det er kvalitet som må stå i sentrum. Vi har diskutert i mange år, nå må vi tørre å gjøre debatten større. Vi må se på de ulike ordningene som knutepunkt, festivalordningen og arrangørstøtten, og se hvordan vi kan få de til å snakke sammen, sier han og legger til at det bør skje endringer i festivalstøtten generelt.
- Det som kjennetegner knutepunktfestivalene er den økonomiske forutsigbarheten de har. Her mener jeg kulturrådet kan ta en utfordring når det gjelder festivalstøtteordningen. Festivalordningen kan gi støtte over flere år, og dermed kan vi møte festivalenes behov for økonomisk forutsigbarhet. Deretter må man se om knutepunkt er rett måte å satse på, eller om det finnes andre måter, sier han.
bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no
