Annonse
Litteratursynet ble formet av tidsskriftet Vagant, skriver Karl Ove Knausgård i jubileumsnummeret. FOTO: KRISTER SØRBØ

Knausgård: Vagant formet min litteratur

Det var i det litterære tidsskriftet Vagant at Karl Ove Knausgård fant sin stil. Det fastslår den nå verdensberømte forfatteren i et nytt essay.

Annonse
Kultur

«Likevel er de bøkene jeg har skrevet og det jeg forsøker å få til litterært sett, for meg utenkelig uten Vagant, dets holdninger til litteratur skapte eller formet min egen».

Dette fastslår Karl Ove Knausgård i et nytt essay, skrevet for det nye nummeret av tidsskriftet Vagant, som kommer i salg neste uke. Det litterære tidsskriftet fyller 25 år, og har gjennom jubileumsåret hatt en serie artikler om bladets historie.

Karl Ove Knausgård var i Vagant-redaksjonen i årene 1998-2001, en periode som medredaktør.

Under tittelen «Stevnemøte med glemte år» skriver Knausgård om Vagant med utgangspunkt i årgangene 1988-1993, da han selv var litteraturstudent i Bergen.

«Vagant, og særlig de ti første årgangene, betyr noe helt spesielt for meg, jeg hadde og har noe som best kan beskrives som ærefrykt overfor tidsskriftet og det miljøet som skapte det», skriver Knausgård, og forteller om gjensynet med disse bladene i dag: «Jeg leste nemlig disse nummerne da de kom ut, for femogtyve år siden, og husker mange av artiklene og bildene, de er som en del av meg. Og den delen er veldig sterk», skriver Knausgård.

Han fastslår også at han «deler fortsatt tidsskriftets litterære syn og dommer, ikke i detalj, men nettopp i form av en grunnleggende holdning, den som tar det for gitt at Paul Celans dikt representerer litteraturens høyeste nivå, mens John Irvings romaner ikke gjør det».

- Uavhengig av at jeg selv er redaktør for Vagant, må jeg si at Knausgårds essay er et verdifullt litteraturhistorisk dokument. Så klart har han ikke tidligere formulert innflytelsen Vagant hadde på ham, og andre i hans generasjon, sier tidsskriftets redaktør Audun Lindholm.

 

«Sjelens Amerika»

I oktober ga Karl Ove Knausgård ut essaysamlingen «Sjelens Amerika», som hovedsakelig inneholder tidligere publiserte tekster, fra 2000 og framover.

Ikke noe av det han skrev for Vagant er med i denne essaysamlingen, men «På bunnen av universet» er en omarbeidet versjon av et essay om Dantes «Den guddommelige komedie» som Knausgård skrev for Vagant i 1999.

Tidlig i høst avlyste Knausgård alle planlagte offentlige opptredener, med begrunnelsen at han trengte ro til å skrive.

Etter at andre bind av «Min Kamp» ble utgitt i engelsk oversettelse tidligere i vår, har tilbudene strømmet inn fra hele verden, men Knausgård fortalte til Dagsavisen allerede i juni at han sa nei til det aller meste. Han takket imidlertid ja til Vagant, da de spurte ham i juni om å skrive til jubileumsserien.

- Han sa han hadde få muligheter til å ta på seg oppdrag, men han ville prioritere Vagant-teksten, for dette følte han sterkt for, forteller redaktør Lindholm.

 

Egen Bergens-redaksjon

Knausgård ble selv med i Vagant-redaksjonen fra 1998, da redaksjonen besto av blant andre Henning Hagerup, Tore Renberg, Kristine Næss og Espen Stueland. Det var Stueland som inviterte Karl Ove Knausgård til å etablere en egen Bergens-redaksjon.

- Knausgård var en del av et sterkt Vagant-miljø i Bergen, med folk som Eirik Vassenden og Finn Iunker. Vassenden har fortalt om hvordan Knausgård og han dro til Oslo for å kuppe Vagant-redaksjonen, men da de kom fram, ble de i stedet bedt av Espen Stueland om å ta over redaktørjobben, før de selv rakk å si noe, smiler Audun Lindholm.

I hans periode i redaksjonen utga Vagant blant annet temanummer om realisme og bekjennelser, temaer som begge står sentralt i «Min kamp»-serien. Vagant-perioden er nevnt kort et par steder i «Min kamp», blant annet i bind fem, der han beskriver hvordan han er invitert på middag med Vagant-redaksjonen i 1998, men blir sittende taus og drikke tett i flere timer uten å våge å si noe.

- Jeg leste «Min kamp» etter hvert som bindene kom ut, og ventet stadig på at det skulle komme noen større strekk om Vagant, uten at det kom. Men det ligger et stort eksistensielt trykk de stedene i romanen der Vagant er nevnt. Så det ante meg at han hadde noe på hjertet om Vagant, forteller Lindholm.

 

Dante og deLillo

I sine tre år i Vagant-redaksjonen skrev Knausgård artikler om Don deLillo, Dante og Marcel Proust, og intervjuet Thure Erik Lund og Rune Christiansen.

- Teksten «Den sommeren jeg ringte Marcel Proust» er et eksempel på at Knausgård prøver ut en essayistisk stil som senere er blitt karakteristisk for hans forfatterskap, sier Lindholm, som også trekker fram Knausgårds arbeid som medredaktør for Vagant.

- Blant annet var han hovedredaktør på Eivind Tjønnelands tekst «Kulturradikalismens fjerde fase», der Knausgård var en av dem Tjønneland gikk hardest ut mot. Man er en raus redaktør som løfter fram bidrag med hard kritikk av ham selv, mener Lindholm.

Etter sin tid i redaksjonen fikk Knausgård lite gratis av Vagant: Hans andre roman «En tid for alt» (2004), ble den slaktet i Vagant. Mens litteraturprofessor Eivind Tjønneland i 2010 skrev «Knausgård-koden» (2010), et sterkt kritisk oppgjør med Knausgårds «Min kamp»-prosjekt.

Knausgård, som de siste årene har vært bosatt i Sverige, kommer til Norge 12. desember for å holde festtale på 150-årsmarkeringen av Edvard Munch i Elverum.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

 

Annonse