Annonse
Linnéa Myhre har skrevet om sine egne spiseproblemer i sin debut «Evig søndag». Andre bloggere har påvirket hennes syn på sin egen kropp.

Klikker seg syke av blogger

Unge jenter leser seg syke på nettet, mener Linnéa Myhre. Hun slutter å blogge og debuterer nå som forfatter, med sin egen historie om spiseforstyrrelser.

Annonse
Kultur

Med romandebuten «Evig søndag» vil Linnea Myhre sette punktum for fem år med blogging. Den populære bloggeren er selv skeptisk til hvordan bloggere påvirker jenter. I sommer har Dagsavisen tatt opp spiseforstyrrelser gjennom en serie artikler, og det viser seg at unge jenter aldri har vært mer misfornøyde med egen kropp enn nå.

- Vi kan nok takke internett for mye av den utviklingen. Aldri har det vært så lett å skrolle seg syk av bilder og blogger, sier Myhre.

- Jeg har selv vært et offer for det, og det påvirker på en helt annen måte enn å lese i et magasin. Bloggeren er et individ vi føler at vi kjenner og stoler på, mens den slanke jenta i bladet ikke er noen andre enn den slanke jenta. Jeg vet ikke hvilken mat hun spiser, eller hvordan hun trener, og jeg vet ikke hva hun synes om verken Restylane eller dyremishandling. Vi sammenligner oss alltid med andre, og aller mest med vennene våre, som i dette tilfellet er bloggerne og personlighetene på internett, sier hun.

 

Siste kapittel

Myhre har gjort seg bemerket med sitt svartsyn, sarkasme, humor og engstelse på bloggen sin. Hun har vunnet bloggpriser og blitt kåret til Norges mest sexy kvinne. Men vinteren 2011 gikk Linnéa motvillig med på å gå til psykiater for å få behandling for depresjoner. I den prisbelønte web-TV-serien «La Linnéa leve» på NRK var hun åpen om sine psykiske problemer. Nå håper hun at andre i lignende situasjon kan få utbytte av boka hennes.

- Jeg har først og fremst skrevet den til leserne mine som en avslutning på bloggen. Samtidig vet jeg at boken kan hjelpe utenforstående å se en depresjon eller spiseforstyrrelse fra innsiden, uten at det blir en lærebok. Jeg har i alle fall ikke skrevet den til meg selv, til tross for at jeg sikkert har tatt lære av det i underbevisstheten, forteller hun.

Tittelen «Evig søndag» henspiller på tida da hun hadde det aller verst og da alt bare føltes som ukas kjedeligste dag. Hele tida.

- Tittelen er hentet fra en periode i livet mitt. Jeg hater fortsatt søndager, men da jeg hadde det som verst, føltes det som om jeg var fanget i en søndag.

Hun tror leserne vil kjenne igjen fortellerstemmen fra bloggen i romanen.

- Som blogger har jeg alltid brukt bilder for å bygge opp et innlegg, noe som gjorde det enklere. I slutten tok imidlertid teksten mye over, derfor var overgangen til bokskrivingen ikke så veldig merkbar. Bortsett fra at jeg savnet dette med bildene, selvfølgelig, sier hun.

 

Forlag tok kontakt

Det var forlaget Tiden som kontaktet Myhre om å skrive bok. Hun tror ikke prosjektet kunne blitt noe om det ikke var for at noen presset henne.

- Boken ble til på Tiden Norsk Forlags initiativ. Jeg hadde ikke maktet å skrive den, hadde det ikke vært for at noen maste på meg. Jeg ante heller ikke hva resultatet skulle bli, og jeg hadde ingen klare ideer. Det endte med å bli en roman i dagboksform, en sjanger som egentlig ikke finnes, men jeg har vanskeligheter med å plassere den, sier hun.

På Øyafestivalen i går leste hun høyt fra boka i festivalens litteraturtelt. 15. august skal hun lese på Litteraturhuset, der hun sammen med forfatter og blogger Kristine Tofte, Audun Mortensen, Edy Poppy og Knut Faldbakken, skal diskutere likheter mellom den tradisjonelle dagboklitteraturen og bloggens offentlige bekjennelseskultur. Hun gleder seg ikke nevneverdig.

- Jeg føler meg ukomfortabel i situasjoner folk flest ikke ville ha noe problem med. For å være ærlig, tror jeg det kommer til å bli helt jævlig å lese offentlig på Litteraturhuset. Jeg har den samme følelsen nå som jeg hadde før jeg skulle framføre hvert eneste prosjekt på ungdomsskolen, sier hun.

Bokdebutanten har selv ikke noe sterkt forhold til den voksende trenden for dagboklitteratur, der det personlige og intime står sentralt.

- Jeg har ikke lest mye dagboklitteratur selv, det nærmeste jeg kommer er kanskje to bind av Knausgård. Det er en sjanger jeg er ukjent med, sier hun.

Myhre har lyst til å fortsette med skrivingen, men vil tone ned sin egen tilstedeværelse i tekstene.

- Når jeg hører at andre er lei av å lese om meg, tenker jeg at de bare kan forestille seg hvor lei jeg er av meg selv. Jeg vet ikke om jeg er lei av å skrive om meg selv, men jeg kunne veldig gjerne tenke meg å skrive mer om andre, samtidig som jeg får være med. Jeg liker veldig godt å være med i historien, men den behøver ikke nødvendigvis handle om meg.

 

Stoltere i bokform

Overgangen fra blogger til forfatter har hun merket lite til så langt. Men hun føler seg mer respektert.

- Jeg har levd mesteparten av livet mitt gjennom internett, så tilbakemeldingene dukker opp der i lik grad som med bloggingen. Jeg føler meg imidlertid mer respektert med en bok enn en blogg, da de fleste tar blogging for å være utelukkende svada. Noe jeg til dels kan forstå, da jeg aldri har vært stolt av å blogge, sier Myhre.

Det siste året har vært tungt, men hun føler at ting er på vei oppover.

- Det startet veldig tungt, før det sakte, men sikkert utviklet seg til å bli veldig fint. Livet går opp og ned, ser det ut til, men det er første gang jeg har opplevd at det har gått opp i den grad det har nå, sier hun.

Annonse