Kultur

Klart for ny Nøtteknekker-jul

Nok en gang er 140 dansere i gang med å gi Oslo-folket julestemning i hele desember med den folkekjære balletten «Nøtteknekkeren». Noen tradisjoner endrer man bare ikke.

Det er mørkt bak scenen og orkesteret er allerede i gang med å spille Tsjajkovskijs kjente, lette toner, som for mange minner om førjulstid og julestemning. Noen hysjer på de andre. Det myldrer av store og små, og ben strekkes opp i været slik at det nesten gjør vondt å se på. Noen øver på dansetrinn, mens andre tar seg en strekk på scenegulvet.

Men dagen starter ikke her. Den starter lenge før, i alle fall for Caroline Madeleine Losnedal, som er 12 år og er elev på Ballettskolen ved Den Norske Opera og ballett. Tross sin unge alder har Losnedal rukket å danse i «Nøtteknekkeren», som hadde årets første forestilling denne uka, i fire år allerede.

- Jeg har ikke så mye fritid nå for tida, sier hun mens hun småløper gjennom de lange gangene i Operaen. Hun er på vei fra oppvarming til sminke. Om kun en halvtime skal hun være ferdig utkledd som musesersjant og delta på markeringsprøve før hele forestillingen skal kjøres igjennom en time senere. Sånn går de travle dagene i desember.

Julestemning

Losnedal er vant til å øve fem ganger i uka i tillegg til prøvene. Fra og med denne uka er hun med på to forestillinger i uka fram til jul. Så mange forestillinger er det at Den Norske Opera og ballett har to grupper med dansere som bytter på rollene.

- I tillegg har jeg lekser og juleskuespill på skolen også. Men det er gøy. Jeg får veldig julestemning av dette, sier Losnedal.

Julestemning er det tydeligvis mange andre som får av balletten også. Første forestilling ble spilt allerede i 1965, og i år er det 18. gang «Nøtteknekkeren» med Dinna Bjørns koreografi spilles ved Operaen. Billettene til de totalt 18 forestillingene i desember er utsolgt, og de fleste billettene ble bestilt tidlig i år, som alle andre år.

Var lite fornøyd

Balletten «Nøtteknekkeren» er basert på eventyret «Nøtteknekkeren og Musekongen» skrevet den tyske forfatteren E.T.A. Hoffmann i 1816, og i 1891-92 ble den gjort til en ballett av Peter Tsjajkovskij, som også særlig er kjent for balletten «Svanesjøen». Balletten er blitt så folkekjær at den blir satt opp jevnlig over hele verden. Den skal ha vært et bestillingsverk og den balletten Tsjajkovskij var minst fornøyd med. Han slet visstnok med å fullføre den.

Historien handler om lille Clara, som i et juleselskap hos familien får en nøtteknekker formet som en soldat av en av gjestene, herr Drosselmeyer. Om natten skjer det magiske ting og nøtteknekkeren blir til en levende nøtteknekkersoldat som blant annet må duellere mot musekongen.

Å finne en nese

Det kryr av små mus når Caroline Madeleine Losnedal kommer ned til sminken. Men det er selvsagt ikke ekte mus, det er de unge danserne som har tatt på seg musekostymene sine, og nå leter de etter hver sin nese.

- Har du ikke nese? Det er ikke navn på alle her. Skal du også ha en nese? spør Grete Randem Haugen, som er sminkør og står omringet av små dansere. Hun og de andre sminkørene har hendene fulle med å sette opp langt hår og sminke de som straks skal være klare til prøver. Caroline Madeleine Losnedal får på seg lilla bånd og skulderputer som skal markere at hun er musesersjant. Dette er samme rolle som hun hadde i fjor.

- Jeg er ikke så nervøs for å danse nå, men det kommer gjerne to sekunder før forestilling, sier hun før hun må småløpe opp til scenen for prøver.

Bak scenen

- Her inne må vi være helt stille, snur Losnedal seg og sier før hun åpner døren til scenen. Det er like før prøvene starter og da må konsentrasjonen være på topp. Caroline Madeleine Losnedal finner plass på scenen og mottar viktige beskjeder før hun må ut og vente igjen. Det tar tid å få alt på plass.

- Jeg pleier å være sliten etter forestilling, men det er mange som har spurt meg om jeg blir lei av dette, og det blir jeg ikke. Jeg har mange venner som også er med, sier hun.

Rekrutteringsplass

Losnedal er ikke helt sikker på om hun skal bli ballettdanser når hun blir voksen.

- Jeg kommer nok ikke til å holde på med dette hele livet, men jeg har ingen planer om å slutte ennå, Men skal jeg bli proff må jeg virkelig satse, forteller hun. Sånn sett er en danserolle i «Nøtteknekkeren» en fin måte å få prøvd seg på, og mange kjente dansere har hatt roller her. Nåværende sjef ved Nasjonalballetten, Ingrid Lorentzen, har danset mange forskjellige roller i «Nøtteknekkeren».

- Jeg har ikke vokst opp med «Nøtteknekkeren» slik mange andre har gjort. Jeg fikk et forhold til balletten først som voksen. Etter at jeg debuterte som Snødronning i 1997 har jeg danset meg gjennom mange ulike roller, sier hun.

- Et fenomen

Lorentzen forteller at «Nøtteknekkeren» spilles over hele verden, og at de fleste store ballettkompaniene har en oppsetning av balletten.

- Den var ikke noen suksess da den hadde premiere 1890-tallet, da var den for lang, men de siste femti årene har den hatt en eksplosiv popularitet. Den er et verdensomspennende fenomen, sier hun, og legger til at det er mange versjoner av balletten rundt om i verden.

- I Sverige er den lagt til Elsa Beskows verden, og i Wien gjorde de Jo Strømgrens mer absurde versjon, sier hun. Lorentzen tror imidlertid Den Norske Opera & Ballett ville fått noen reaksjoner dersom de laget en veldig annerledes versjon av «Nøtteknekkeren».

- En klassiker som «Nøtteknekkeren» kommer vi til å ta med oss videre i en eller annen form. Det er mange som ser ballett for første gang med «Nøtteknekkeren», og derfor må vi ta den på alvor. Men det er viktig å holde ambisjonene for forestillingen oppe, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen