Kjemper for unike filmkostymer

Midt i et villastrøk på Jar i Bærum ligger Filmparken AS. Det er en næringspark for filmbransjen, hvor produksjonsselskaper, utstyrsleverandører, og spesialister innen kostyme, scenografi, spesialeffekter og filmmusikk holder til. I dag eier Staten 78 prosent av Filmparken. Nå ønsker regjeringen å selge sin eierdel som aksjer. Det bekymrer store deler av norsk filmmiljø. Ikke minst alle som driver med kostymedesign:

– Filmparken eier Norsk Film Kostyme, en kostymesamling på mer enn 100.000 plagg og 12.000 par sko. Det inkluderer originale norske plagg fra 1800-tallet til i dag, og kostymer fra filmer helt tilbake til 1930-tallet, sier Anne Pedersen, som er frilans kostymedesigner for norske filmer. Hun har vært med på flere titalls produksjoner, så forskjellige som «Okkupert», «1001 gram», «Pionér» og «Julenatt i Blåfjell».

Unik kulturarv

Nå frykter Anne Pedersen og mange andre i norsk filmbransje at statlig salg av Filmparken vil bety at Norsk Film Kostyme løses opp, og de over 100.000 plaggene det har tatt mange tiår å samle blir solgt til private, gitt bort, eller bare kastet.

– Dette er unike, originale, norske plagg. De kan ikke erstattes. Dette er del av vår norske kulturarv. Vi har ansvar for å ta vare på den for framtida, sier Karen Fabritius Gram, også hun frilans kostymedesigner med for eksempel «Bølgen», «Kampen om tungtvannet», «Lilyhammer» og «Knerten» på CV-en.

Dyrere norske filmer

De to kostymedesignerne viser fram rad etter rad med klesstativer: Alt fra tunge vikingbrynjer og en hel hylle fylt med sombreroer, via norsksydde anorakker fra krigens dager, til Ball-gensere fra åttitallet. Alt er nøye sortert, etter epoke og bruksområde. Til leie for filmproduksjon og privatpersoner.

– Kostymelageret går faktisk med overskudd. Men poenget er at det uten dette lageret vil bli mye dyrere å lage film. Jeg vil anslå at de fleste filmer vil måtte doble klesbudsjettet sitt. Dessuten er det ikke alt man kan leie andre steder. Norskproduserte boblejakker fra 1960- og 70-tallet, for eksempel, eller håndstrikkede kofter fra 1940-tallet – det finner du selvsagt ikke på bruktmarked i utlandet, sier Karen Fabritius Gram.

– Vår oppgave er å lage norsk film om norsk historie, slik at nye generasjoner kan lære og underholdes av det. Ta «Kampen om tungtvannet». Det var viktig at den historien ble fortalt i dag. Men produksjonen ville blitt for dyr å lage om man ikke kunne leie kostymer herfra, men måtte sydd alt nytt, sier Anne Pedersen.

Stjerner på laget

I budsjettframlegget sier kulturdepartementet at de ikke ser det som en statlig oppgave å eie et sted som benyttes til kommersiell filmproduksjon. Flere aktører i norsk filmbransje ønsker at staten eventuelt bør selge aksjene sine til en sammenslutning av bransjeorganisasjoner, men så langt er ingenting avklart.

Norsk Kostyme Design er ikke spesielt diskutert tidligere. Men nå har Liv Ullmann, Anja Breien, Sara Johnsen, Aage Aaberget, Christian Fredrik Martin, Erik Poppe, Hans Petter Moland, Jens Lien, Erik Skjoldbjærg, Petter Næss og Pål Sletaune latt seg intervjue til en film om hvor viktig det er med gode kostymer.

– Vi håper kulturdepartementet vil høre på våre argumenter og endre beslutningen om å selge Filmparken. Den nye insentivordningen skal gjøre det enklere for utlendinger å komme til Norge for å lage film. Men de kommer hit for mer enn fjorder og granbar. Ønsker de et norsk uttrykk, hører også norske klær med. Her er kompetansen og klærne. De må bevares, sier Anne Pedersen.