Annonse
Jaha Dukureh har oppnådd totalforbud mot kjønnslemlestelse i sitt hjemland Gambia. Filmen «Jahas løfte» viser hvordan hun kjemper for å nå fram med samme målsetning i andre afrikanske land.

Kjemper for en bedre framtid

Jaha Dukureh ble omskåret da hun var en uke gammel. 28 år etter kan hennes kamp mot kjønnslemlestelse ende med forbud i flere land.

Annonse
Kultur

 

BERGEN (Dagsavisen): – Det går an å håpe på at vi ser slutten på kjønnslemlestelse i løpet av min generasjon. Først da kan jeg si at jobben er gjort, sier Jaha Dukureh.

Filmen «Jahas løfte» er en dokumentar om henne og bevegelsen hun har startet med det som mål å stanse kjønnslemlestelse av jenter på verdensbasis. For henne selv har målsetningen bakgrunn i personlige traumer. Hun ble omskåret da hun var én uke gammel i hjemlandet Gambia. Da hun var 15 år giftet familien henne bort, hun havnet i USA, og hun ble der klar over inngrepet og overgrepet som var blitt gjort mot henne. Nå er «Jahas løfte» en av de sentrale titlene i dokumentarfilmprogrammet under Bergen Internasjonale Filmfestival, som pågår denne og neste uke.

Les også: Frp vil ha full kroppsundersøkelse av jenter i skolen

Forbud

Til tross for denne dystre bakgrunnen er «Jahas løfte» en inspirerende film. Jaha Dukureh startet organisasjonen «Safe Hands for Girls», som skaper oppmerksomhet omkring kjønnslemlestelse, arbeider for at beslutningstakere skal tvinge gjennom endringer, og oppsøker miljøene der skikkene fortsatt praktiseres, inkludert hennes eget barndomsmiljø i Gambia.

Hun har nådd nye milepæler i kampen mot kjønnslemlestelse hvert år i sin kampanje, den største seieren oppnådde hun da hennes hjemland Gambia innførte forbud mot det som i filmen kalles FMG (female genital mutilation) for to år siden. Nå gjenstår kampen for å gjøre forbudet verdensomspennende.

– Jeg er optimistisk, fordi vår bevegelse har fått tidsånden på sin side, også i de berørte landene. Samtidig vet jeg også at det finnes miljøer der skikken vil bli praktisert fortsatt, selv om man innfører et forbud, sier Jaha, som selv har bosatt seg i Afrika for å kunne gjøre en forskjell i de landene der skikken fortsatt praktiseres.

– Jeg merket forandringer. Folk vegrer seg for å si at de støtter kjønnslemlestelse nå, i motsetning til situasjonen de første gangene jeg dro tilbake til Afrika. Da var det mange menn som åpent støttet kjønnslemlestelse. Mens kvinnene hadde en «vi snakker ikke om det»-kultur, forklarer Jaha.

Under Bergen Internasjonale Filmfestival har filmen også blitt vist som skolekino, og bergenske skoleelever har møtt Jaha etter visningene.

– Ungdommene er fantastiske. Hva kan vi gjøre for å støtte arbeidet ditt, er det jeg vanligvis får høre etter visningene, forteller Jaha Dukureh entusiastisk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke religiøst påbud

Jaha er muslim. Den formen for kjønnslemlestelse som praktiseres i Gambia er særlig brutal og gir særlig langvarige konsekvenser for kvinnene som utsettes for det. For Jaha som muslim var det særlig viktig å klarlegge om det faktisk er slik at kjønnslemlestelse er et påbud i Islam, eller om det kun er en tradisjon.

– Jeg har studert skriftene nøye og jeg kan med sikkerhet si at kjønnslemlestelse ikke stammer fra religiøse påbud, fastslår Jaha.

Jahas far i Gambia er imam. Han har hatt tre koner, og Jaha har nærmere 30 søsken i Gambia. I løpet av reisene som vi følger i filmen, møter hun igjen faren. Hun møter også kvinnen som for 28 år siden utførte overgrepet mot henne.

– Jeg har et sinne mot henne, men det er blandet med andre følelser. Hun er bare en del av et system som ikke stiller spørsmål, og som lar seg forlede av vrangforestillinger. Om min far, så må jeg si at han er i dag en viktig støttespiller, selv om det har vært en lang reise å overbevise ham om at dette ikke er et religiøst påbud.

– I tillegg til at vi nå har mange imamer med oss, så har vi også med oss leger og skoleverket i landene som er berørt, sier Jaha, som ga seg selv ti år for å oppnå forbud mot kjønnslemlestelse i Gambia.

Det målet nådde hun tre år etter at arbeidet kom i gang for alvor. Pågangsmotet hennes gjør det lov å være optimistisk om at hun skal nå de neste målene sine også.

Annonse