Annonse
Verdenskartet er hentet fra den flamsk-belgiske geografen og kartologen Abraham Ortelius’ (1527–1598) «Theatrum Orbus Terrarum» fra 1570. Tittelen betyr «Verdensteateret». Den regnes som verdens første trykte kartbok, med rundt sytti kart i kobberstikk. Ingen var tegnet av Ortelius selv, hans talent lå i å samle allerede eksisterende kart og fargelegge dem. ILL: ALLE KARTENE ER FRA THOMAS R. BERGS «VERDENSTEATER»

Kartenes verdenshistorie

Alt du lærte på barneskolen om at Columbus var redd for å seile «utenfor kanten» av en flat verden er feil, sier brageprisvinnende forfatter.

Annonse
Kultur

 

– Historiene om at folk advarte Christofer Columbus mot å seile vestover fordi han kom til å tippe «utenfor kanten» av verden, stemmer ikke. Folk på slutten av 1400-tallet visste veldig godt at jorda er en kule, og hadde visst det i mange hundre år, sier Thomas Reinertsen Berg til Dagsavisen.

– Hæ? Det var ikke det jeg lærte på barneskolen?

– Nei, det er litt underlig, det der. Kanskje skyldes det en sammenblanding mellom teorien om at jorda er flat og teorien om at sola snurrer rundt jorda. Det siste trodde man mye lenger. Mytene om Columbus og den flate jorda kan spores til midten av 1800-tallet. I konflikten mellom kirken og vitenskapen har vitenskapen behov for å sette kirken i et dumt lys. En måte de gjorde det på, var å påstå at kirken tror at jorda er flat, noe vitenskapen altså hadde motbevist for lenge siden.

– Hvor lenge?

– Pytagoras visste det 500 år før Kristus. De gamle grekerne seilte mye rundt, fra Egypt i sør til Krim-halvøya i nord. Seiler man nordover, stiger Nordstjerna. Da forstår man at jorda er rund. Kirkefader Augustin på 3-400-tallet skriver også slik at det er tydelig at han vet dette, sier Reinertsen Berg.

Endrede grenser

Han er journalist med fartstid blant annet fra Dagsavisen, og debuterte nylig som forfatter med «Verdensteater». Med stor suksess. Forrige uke ble boka, som har undertittelen «Kartenes historie» tildelt Brageprisen i klassen for sakprosa.

– At noen jeg aldri har møtt ikke bare har lest – men også likt – boka er utrolig hyggelig. Å bli nominert var stort i seg selv, sier han.

Interessen for kart startet i elleveårsalderen, da Thomas Reinertsen Berg fikk sitt første atlas.

– Etter hvert begynte jeg å interessere meg for hvordan grensene hadde endret seg. Særlig i Europa er det salig kaos med land som blir større og mindre og forsvinner og dukker opp igjen gjennom historien. Jeg husker da Muren falt i 1989, og kartet måtte tegnes på ny. Sånt er spennende. Dessuten er gamle kart ofte vakre i seg selv.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Norsk karthistorie

I «Verdensteater» forteller Thomas Reinertsen Berg karthistorien fra tidlige forhistoriske tider til vår digitale virkelighet. Boka er kronologisk lagt opp.

– Siden det ikke fantes noen grunnbok om karthistorie på norsk, ville jeg lage det. Jeg ville også vise norsk karthistorie, fra 1500-tallet og utover, da de første kartene over Norge ble tegnet av noen som bor her. Dessuten viser jeg fram Norges lille bidrag til internasjonal karthistorie. Områdene nord for Nordvestpassasjen, kalt Sverdrupøyene, var norske Otto Sverdrup den første som kartla.

Der sola aldri skinner

De eldste kartene vi kjenner er rundt 5000 år gamle.

– Karthistorien kan spores til sumererne, som levde sør i det som i dag er Irak. Sumererne hadde et sekstallssystem som grekerne overtok da de begynte med kart. Det er derfor vi fremdeles deler timer i 60 minutter, døgnet i 24 timer, kloden i 180 breddegrader og 360 lengdegrader og så videre, i stedet for å bruke titallssystemet vi bruker ellers, sier Thomas Reinertsen Berg.

De sumeriske kartene er leirtavler som stort sett viser hvor store landstykker folk eier. Babylonerne, som kom etter sumererne, var de første til å tegne kart over verden slik de kjente den. Babylon lå også i dagens Irak.

– Babylonerne tegner Babylon i midten, og strekker verden mot østlige Middelhavet og Persiabukta. Utenfor det regner de med at det er saltvann. De hadde dessuten en idé om at det fantes et rike «der solen aldri skinner», noe som tyder på at de kan ha vært nordover vinterstid.

Undervurderte kloden

Grekerne utvider verdenen betraktelig. De kjenner blant annet til «de skandinaviske øyer». Det med «øyene» er en misforståelse fordi de ikke så at Sverige og Norge henger sammen med kontinentet lenger nord. Dessuten var de altså veldig klar over at verden er en kule.

Slik Columbus også var det, nær to tusen år etter det igjen.

– Feilen Columbus gjorde, var at han drastisk undervurderte størrelsen på jordkloden. Han tok de minste estimatene på størrelse, og så trakk han fra litt til. Dermed var han overbevist om at Asia, som han skulle til, lå der Amerika faktisk ligger.

– Det kunne gått riktig galt, det der, om han kun hadde forsyninger til å nå Asia på en forminsket klode?

– Ja, hadde ikke Amerika tilfeldigvis ligget der Columbus trodde Asia lå, hadde vi aldri hørt om ham. Hele ekspedisjonen ville møtt sin endelikt til havs. Til sin død trodde han at det faktisk var Asia han hadde kommet til.

Annonse