Kultur

– Karl Ove Knausgård blir rammet av Janteloven

Norge ser ikke storheten i «Min kamp», mener dansk Knausgård-forsker.

Bilde 1 av 2

– Dette handler om Janteloven. Igjen og igjen. Knausgård er blitt for stor for Norge, kommenterer litteraturforsker Claus Elholm Andersen. I 2015 ble han den første som tok doktorgrad på Karl Ove Knausgårds litteratur. Andersen er lektor ved universitetet i Helsinki og gjesteforeleser ved universitetet i Los Angeles, der han blant annet underviser i Karl Ove Knausgårds litteratur for amerikanske studenter. Han har fulgt debatten om Knausgårds «Min kamp 6» i Vinduet og Dagsavisen den siste uka.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– I hele verden blir «Min kamp» mottatt som et mesterverk og diskutert som ett av de viktigste litterære verkene i det 21. århundre. Ved utgivelsen var mottagelsen positiv i Norge. Men nå er tendensen i Norge blitt: «Vi skal dukke ham», «Knausgård er ikke så stor som alle skal ha det til», mener Andersen. Hans doktoravhandlingen, «På vakt skal man være: Om litterariteten i Karl Ove Knausgårds 'Min kamp'», ble utgitt i bokform i fjor

Internasjonal forskning

– Norge burde være landet med de beste forutsetninger for forskning og fortolkning av Knausgård, tvert imot er norske litteraturforskere stort sett fraværende i den internasjonale resepsjonen av Knausgård, mener Andersen. Det var han som tok initiativet til høstens symposium om «Min kamp» på Universitetet i Helsinki, med litteraturforskere fra flere land. Han redigerer nå en antologi fra symposiet, som skal komme til høsten. 

– Det er litteraturforskere fra Danmark og nå også fra USA, som bidrar med nye lesninger og utvider forståelsen av Knausgård. I Norge har det etiske perspektivet vært det rådende i forskningen på Knausgård. Kanskje fordi det er så tett på, når Knausgård skriver om levende mennesker i Norge. Det perspektivet er relevant, men ikke det eneste, sier Andersen.

LES OGSÅ: Knausgård kan ikke diktere hvordan han skal leses

– Det femte bindet av «Min kamp» har nettopp kommet ut i USA og fått fantastiske kritikker. Det bør også komme fram i debatten. Men i Norge er det stadig «Knausgård er i problemer igjen», «Nå har Knausgård sagt noe om svenskene igjen» - sånn virker det på meg sett utenfra.

Hitler-essayet

– Så har man i Norge også vært svært opptatt av å vise at Knausgård ikke er noen stor filosof. Det har han da heller aldri gitt seg ut for å være. Knausgård er romanforfatter. Hitler-essayet som stadig blir trukket fram igjen, er en del av en roman. Knausgård går inn med følelsene først, han oppdager at den unge Hitler minner om ham selv, og søker å finne ut hvorfor Hitler ble som han ble, og hvorfor Knausgård ble som han ble.

Historiker og tidligere statssekretær Sten R.Helland har rettet skarp kritikk mot Knausgårds behandling av nazismen, Hitler og Holocaust i essay-delen av Min kamp 6.

Hellands gjennomgang av Hitler-essayet i Vinduet er relevant kritikk, mener Andersen, men mangler perspektiv:  

– Helland ser historiefaglig på denne delen. I Danmark har historikere tvert imot fremhevet at Knausgård har en original måte å se dette stoffet på. Hellands kritikk er relevant, det er en god måte å gå i dialog med verket på, og gir ny forståelse. Men Hellands lesning kan ikke stå alene. Som litterat mener jeg Helland mangler det litterære synspunktet på teksten. 

- Jeg har ingen spesielle forutsetninger for å mene noe om hva som vil skje når «Min kamp 6» kommer ut i Tyskland. Men jeg kan forestille meg at verket vil føre til en seriøs debatt. Jeg tror ikke boken vil bli avvist.

KNAUSGÅRD-DEBATTEN I DAGSAVISEN:

Mer fra Dagsavisen