Kultur

Kaller Bernt Hagtvet for «tankepoliti»

Underdekning av den spanske borgerkrigen henger sammen med borgerskapets kamp mot arbeiderklassen, mener bokaktuelle Kjartan Fløgstad.

Bilde 1 av 2

I sin nye bok «Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår», som utgis denne uka, skriver Kjartan Fløgstad blant annet om den spanske borgerkrigen, kampen mellom borgerskap og arbeiderklasse, og hvordan fascismen levde videre etter andre verdenskrig. Boka inneholder flere nyskrevne essays. Blant annet ett hvor Fløgstad går til angrep på professor Bernt Hagtvet og UiOs «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati», som Fløgstad kaller «tankepoliti».

– Hagtvet og dette nettverket har hatt en destruktiv virkning på den offentlige samtalen om klassekamp, frigjøring og folkestyre. De demoniserer sine motstandere gjennom ukontrollerbare begrep som «det totalitære», sier Kjartan Fløgstad til Dagsavisen. I boka skriver

Fløgstad at Hagtvet og nettverket er «djupt forskansa i forelda kaldkrigstenking», og at nettverket står for en antikommunisme som «i dag er den mest trugande totalitære tankeforma».

– I de siste romanene mine, og med denne essaysamlingen, peker jeg på borgerskapets generelle demonisering av arbeiderkulturen og mange av de politiske bevegelsene arbeiderklassen skapte i det 20. århundre, med linjer fram til i dag. Kommunismen er erklært død og maktesløs, kastet på historiens skraphaug, men samtidig insisterer de på å ta det samme oppgjøret igjen og igjen, med talefigurer og tankemønstre avleiret fra den kalde krigen, sier Fløgstad.

Les også: Bernt Hagtvet debatten om den spanske borgerkrigen: – Konspiratorisk

«Konspiratorisk»

I Dagsavisen de siste dagene har debatten gått mellom norske historikere og forfattere om den norske historieskrivingen rundt andre verdenskrig. Nærmere 300 nordmenn deltok som frivillige i kampen mot Franco og fascistene under den spanske borgerkrigen, dokumentert i boka «Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-39» (2009), av Jo Stein Moen og Rolf Sæther. kampen mot Franco var støttet av Sovjet, og mange av de norske frivillige i Spania var kommunister. Det er en av grunnene til at knapt noen norske faghistorikere har skrevet om den spanske borgerkrigen, mente forfatterne.

Bernt Hagtvet avviste denne forklaringen som «konspiratorisk» i Dagsavisen i går.

Men Kjartan Fløgstad, i likhet med historiker Lars Borgersrud, støtter denne forklaringen.

– Generelt har historien til arbeiderklassen, lokalt, globalt og nasjonalt, ikke vært noen stor karrieredriver i akademia. Iallfall ikke den kommunistiske delen av arbeiderklassens historie. Den har til dels vært fortidd. Den kommunistiske motstandskampen under andre verdenskrig, fra Finnmark til Osvald-gruppen, ble offisielt verdsatt først etter 50 år. De som har skrevet om denne delen av arbeiderhistorien har ikke gjort strålende karrierer.

– Dette henger opplagt sammen med borgerskapets kamp mot arbeiderklassen. Slik jeg har prøvd å skildre, har borgerskapet blitt frakjent historisk skyld for sivilisasjonens sammenbrudd i det 20- århundre, mens arbeiderklassen har blitt demonisert, spesielt den kommunistiske delen av arbeiderhistorien.

Reportasje: Hun var den første ved fronten. Gerda Grepp ble glemt.

Skriver om Spania

Kjartan Fløgstad er Spania- og Latin-Amerika-kjenner, og bodde i Spania under Franco-diktaturet på 60-tallet. I Fløgstads to siste romaner («Nordaustpassasjen», 2009, «Magdalenafjorden»), 2014) har den spanske borgerkrigen vært et sentralt tema, og i den nye essaysamlingen skriver han videre om tema og historiske personer fra disse romanene. I boka beskriver Fløgstad den spanske borgerkrigen som «borgerklassens seier over arbeiderklassen».

– Den spanske borgerkrigen var så absolutt en klassekamp. Og et eksempel på et fenomen som man må være på vakt mot: Franco-opprøret var en allianse mellom ordinære konservative krefter – inkludert godseiere og den katolske kirke – og høyreekstreme. I Europa i dag ser vi framveksten av et sterkt ytre høyre. Den spanske borgerkrigen er et bilde på hva som kan skje når ordinære konservative krefter går i allianse med ytre høyre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye former

Som innledning til boka konkluderer Fløgstad at «det 20. hundreåret var arbeidarklassens hundreår, tidsrommet då fagorganisering og sosialisme fekk sivilisert kapitalismen. Så lenge det varte».

– Nei, jeg er ikke pessimistisk for framtida. Men det er begynt å bli klart at tidsalderen jeg vokste opp i, er borte. Selv om det fortsatt produseres metall på Vestlandet, er det under andre vilkår nå. Kapitalismekritikk og politisk arbeid må ta andre former. Det skjer allerede, vi ser det i Spania med Podemos, i Hellas med Syriza, med oppslutningen om Bernie Sanders i USA og Jeremy Corbyn i Storbritannia. Men ingen av dem kan basere seg på støtte fra en stor og velorganisert arbeiderklasse. Man må lage andre allianser og bygge andre bevegelser. Men siden jeg kjente den delen av arbeiderbevegelsen som nå er borte, kan jeg minne om hva som er verd å ta med seg derfra, i den politiske endringen som nå er i ferd med å skje.

Dagsavisen har tilbudt Bernt Hagtvet tilsvar på angrepene fra Kjartan Fløgstad, slik de fremkommer i intervjuet her, og i Fløgstads nye essaysamling.

Hagtvet har svart i form av en tekstmelding: «Jeg betrakter Kjartan Fløgstad som en ren klovn i politiske og historiske spørsmål».

Mer fra Dagsavisen