BERLIN (Dagsavisen): – Det vil bli vanskelig å gjøre noe annet etter denne filmen, sier Angelina Jolie.
Helgen under Berlin-festivalen har vært preget av verdens kanskje mest berømte kvinnelige skuespiller for øyeblikket. Kaoset under pressekonferansen og de hylende hordene som møtte Jolie og Brad Pitt foran kinoen der krigsfilmen fra Bosnia hadde premiere sent lørdag kveld, viser med all tydelighet at stjernen overskygger sitt eget prosjekt. Likevel er det ingen tvil om at Angelina Jolie både kan fortelle en historie og har et ektefølt engasjement.
– Dette er ikke en dokumentarfilm, og det er mange sider ved en krig. Jeg håper det kommer flere filmer som forteller andre historier og viser flere sider ved denne krigen enn de jeg har fokusert på, sier hun.
Balanse
Hun har reist verden over de siste ti årene som UNICEF-representant og blitt en av de nære støttespillerne til Bill Clinton og andre som mikser politisk teft med stjernekraft for sette verden i bevegelse. Når hun lander sitt første spillefilmprosjekt er det med en historie fra krigen i Bosnia, om to elskere som havner på hver sin side i krigen, han som serbisk offiser og hun som muslim i en fangeleir der han er øverstkommanderende. Den komplekse kjærlighetshistorien er en rød tråd i filmen, som skildrer fire år med etnisk rensing og massemord på den bosniske befolkningen etter at serbiske styrker først gikk til angrep i april 1992. Jolies intensjon er klar: hun vil vise krigens grusomheter, spesielt volden mot kvinner, og hun vil at vi som publikummere skal rette blikket mot en krig som allerede er i ferd med å bli glemt.
– Utfordringen var å finne balansen. Politikken i denne regionen er ekstremt sensitiv, men jeg var 17 år gammel da krigen brøt ut. Som de fleste i Amerika visste jeg svært lite om det som skjedde, og jeg følte et menneskelig ansvar for å skaffe meg lærdom om denne krigen. Da jeg skrev historien var jeg beveget og visste at det viktigste med dette overskygger selve filmen, det at serbere, kroater og bosniere kommer sammen for å fortelle en historie og lære av hverandre, sier Jolie, som brukte lokale skuespillere fra regionen og lot dem snakke sine egne språk.
Voldtekt
Det er delte meninger om filmens kvalitet, men også om Jolies sterke fokus på serbernes overgrep. En serbisk journalist ville under pressekonferansen vite hvorfor hun ikke viser den bosniske hæren og hvor hun har tallet på 50.000 voldtatte bosniske kvinner fra.
– Tallet relaterer seg kun til de bosniske kvinnene, sier Jolie.
– Både FN og EU estimerer at så mange som opp til 50.000 kvinner ble systematisk voldtatt under krigen. Jeg vet tallet er omstridt i politisk henseende, men realiteten er at en kvinne voldtatt er en for mye. Volden mot kvinnene var en del av denne krigen, og er det fortsatt i andre konflikter i dag. Når det gjelder den bosniske hæren så viste vi motstandsfolkene. De hadde for det meste ikke uniformer, men en av motstandsmennene i filmen bærer faktisk klærne broren hans hadde på seg under krigen. Det er veldig autentisk, sier Jolie.
Filmen har sterke skildringer av krigssituasjoner og på den enkeltes lidelser, spesielt i fangeleirene og i forhold til å vise den etniske rensingens realiteter. Blant annet viser hun barn som drepes.
– Innen kunsten og innen film er det alltid et spørsmål om hvor mye man skal vise, og jeg tror alle vet at uansett hvordan man framstiller krig på film så kan det fange den virkelige horroren. Men vi har et ansvar for å vise hvor forferdelig det er og det skal være tungt å se på, fordi det er virkeligheten, sier hun om filmen som ennå ikke er tatt inn for kinovisning i Norge.
mode.steinkjer@dagsavisen.no
