Kultur

Jenta som finner Julenissen

NRKs nye julekalender «Snøfall» åpner sin første luke i dag. Kritikerne mener det er all grunn til å glede seg til det man finner inni der.

Bilde 1 av 2

Det er ikke hver dag NRK presenterer en ny, stor julekalender for barn på TV. Generasjonene før oss har hatt et sterkt forhold til kalenderserier som «Jul i Skomakergata», «Jul i Blåfjell» og «Linus i svingen». Nå gjenstår det å se hvordan dagens barnegenerasjon vil ta imot NRKs nye storsatsing, som skal handle om den lille blokkjenta Selma som finner Julenissens egen magiske landsby «Snøfall».

Spiller på følelser

Fire år og nærmere 50 millioner har det tatt å lage 24 episoder av «Snøfall», med manus skrevet av forfatterfamilien Klaus, Hanne og Hilde Hagerup. Regissør og med-manusforfatter Synne Teksum forteller til Dagsavisen at «Snøfall» i alle fall har ett nytt kort på hånden, sammenlignet med tidligere serier.

– «Jul i Blåfjell» hadde både rødnisser og blånisser. Men vi har faktisk den ekte Julenissen, spøker Teksum.

– «Julekongen» i fjor var jo veldig spennende, og denne er også det. Men «Snøfall» spiller kanskje enda mer på følelsene, mener Teksum.

Foreldreløs

For i utgangspunktet høres historien veldig sår ut. Lille Selma, spilt av Siri Skjeggedal, er ei foreldreløs jente som er blitt boende i en blokkleilighet på østkanten sammen med den noe stramme og midlertidige fostermoren Ruth (Kjersti Elvik). Selma lengter etter tilhørighet, for ikke har hun egne foreldre eller søsken, og hun bor hos Ruth i påvente av å komme til en «ordentlig» fosterfamilie. Selmas eneste venn til å begynne med er hunden Kasper. I klassen sin på skolen blir hun sett på som «hun litt rare».

Men Selma er ikke noe mobbeoffer, påpeker regissør Teksum.

– Hun er egentlig en ganske glad jente, men hun er en outsider, og er annerledes enn de andre. I hodet sitt har hun en usynlig venn, som hun stadig hører stemmen til. Dette gjør at de andre i klassen synes hun er rar, og de kan også være litt kjipe mot henne. Senere viser det seg at det er Julenissens stemme hun hører, og at det er en spesiell forbindelse der – rett og slett fordi Julenissen faktisk er bestefaren hennes, avslører Teksum.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Papirfugl

Det hele starter med at Selma skriver brev til Julenissen, og brevet bretter seg sammen og blir til en papirfugl som flyr av gårde. Dette fører til at Selma finner veien til den magisk juleverdenen «Snøfall», der det skjer mye spennende.

– Det er satt opp en stor kontrast mellom den grå hverdagsvirkeligheten og det fargerike, parallelle universet «Snøfall», fordi vi opplever alt gjennom Selmas øyne. Hennes verden mistet sin farge da foreldrene døde, sier Teksum, som har fått med seg at blant andre anmelderen i Aftenposten får assosiasjoner til barneklassikere som Harry Potter-bøkene og Narnia-serien. «Det er på tide å legge Jul i Skomakergata bak seg», mente han, og ga terningkast 5.

Magi og fantasy

Regissør Teksum blir glad for sammenligningen med Harry Potter og «Narnia».

– Man tør jo ikke helt sammenligne seg med dem, men det er klart at de har vært inspirasjonskilder, sier Teksum.

– Det er mye magi med her, og det dreier seg om et slags fantasy-univers. Samtidig er ikke den den virkelige verdenen en sosialrealistisk kopi. Verden er ikke riktig så grå som det den er i begynnelsen av serien. Men for Selma er den det, sier Teksum.

«Stigmatiserende»

I kveld kommer serien på lufta for første gang. Men allerede har Norsk Fosterhjemsforening vært ute og kritisert måten fosterfamilier og barnevernet blir fremstilt på i serien. (Etter at NRK lot generalsekretæren få se fem episoder). En fostermor gikk også ut på debattplass i Vårt Land og uttrykte bekymring for at fosterbarn nå kan bli stigmatisert. Både NRK Super-redaktør Hildri Gulliksen og manusforfatter Hilde Hagerup har avvist kritikken. Gulliksen hevdet overfor Vårt Land at «Snøfall» handler lite om fosterhjem og mye om et eventyrlandskap.

– Hvis fiksjon og eventyr ikke kan ta opp temaer som er vanskelige for barn, da mister man mange viktige fortellinger, sa forfatter Hilde Hagerup til Dagbladet.

– Da mister vi fortellinger som «Mio, min Mio», «Brødrene Løvehjerte» og «Harry Potter», mente hun.

Regissør Synne Teksum sier til Dagsavisen at den strenge fostermoren Ruth i serien kanskje er den som forandrer seg mest gjennom de 24 episodene av «Snøfall».

– Ruth er en effektiv og ryddig dame, men hun har også noe sårt i seg. Hun er nok en av karakterene i serien som har størst utvikling gjennom serien, mener Teksum.

Mer fra Dagsavisen