Isolasjon i intimitetstyranniets tid

– Ensomhet og isolasjon er blant de siste tabuene. Både å velge isolasjon selv, og å være ensom uten å ville det selv. I vår tid, med sosiale medier, ønsker alle å vise seg fram for hverandre. Å fortelle at man er del av en stor flokk, og attraktiv, sier romanforfatter Eline Lund Fjæren til Dagsavisen.
Hun har skrevet sin andre bok, «Klokken og sengen», om en ung kvinne som flytter til en by der hun ikke kjenner noen og velger å isolere seg fra omverdenen. Egentlig skulle hun studere, men hun møter aldri opp, og i stedet for å skaffe seg en jobb, tilbringer hun tida alene hjemme i ettromsen sin, stadig fattigere.

Makt i kjærlighet

Da Eline Lund Fjæren debuterte med «Ung jente, voksen mann», bare atten år gammel, fikk hun mye oppmerksomhet på grunn av tematikken: En trettenårig som innledet et forhold til en mann på over tretti.
Kritikerne var jevnt over svært begeistret for boka, men en del lesere misforsto totalt. De trodde forfatteren slo et slag for å legitimere voksne menns overgrep mot jenter under seksuell lavalder. Noe hun så absolutt ikke gjorde. Hennes prosjekt var å utforske makt:
– Den første boka handler om hvor vanskelig det er å være nær et annet menneske. Tematikken nå ligner. Jeg er interessert i makt i relasjoner. Som at den som elsker minst, automatisk har mest makt over den andre.

Sinte unge kvinner

Det gjelder uansett hvem som elsker mest. Men kjønn er viktig:
– Man snakker ofte om sinte unge menn som isolerer seg. Da er ofte begrunnelsen at det er kvinners skyld. Jenter vil ikke ha ham. Mor er for streng. Men hva skjer om en ung kvinne isolerer seg, kanskje som resultat av akkurat samme usikkerhet som de sinte unge mennene kjenner på? spør Fjæren.
Usikkerhet er et viktig stikkord.
– Hun jeg skriver om er så usikker at hun føler det er lettere å distansere seg helt, fra alle. Hun dyrker isolasjonen, sier Fjæren.
Ifølge en bok i sosialkunnskap som Fjæren leste, er tjueåringers livsfase preget av «intimitet versus isolasjon». Hvordan man da plasserer seg på mellom disse, har mye å si for livet videre.
– Hva skjer om man velger ekstremisolasjon i et samfunn som vårt, som er så gjennomseksualisert, med et så stort intimitetstyranni? Det seksuelle presset på unge kvinner er enormt, sier hun.
En ting som skjer med hovedpersonen, er at hun utvikler en spiseforstyrrelse, og observerer seg selv miste menstruasjonen, håret og energien, mens huden blir til tørre ekle flak som drysser overalt. For mye kropp er kvalmt, konkluderer hun. På de korte turene hun tross alt tar utenfor bobla si, får hun bekreftet at menn er mest ute etter kroppen hennes.  
– Det er kropp jeg er best til å skrive om. Kanskje på grunn av min egen erfaring med spiseforstyrrelser. Jeg ser meg selv litt utenfra, på en måte som kan bli ubehagelig, men som jeg liker å utforske, å finne et språk for.

Alt handler om kropp

Tradisjonelt er kvinner blitt anklagd for å være altfor opphengt i kroppslige, trivielle, private ting, mens mennene bedriver høyverdig kunst. Men Fjæren syns ikke det er noe rart at kvinner skriver om kropp.
– Det handler om signalene samfunnet gir. Kropp er blitt den nye hjernen. Særlig for kvinner. Alle reklamene, alle medier handler om kvinners kropp. Problemet er at det er vanskelig å snakke om det. Det finnes ikke noe effektivt språk.
Kanskje har presset alltid vært der, men med sosiale medier er det blitt enormt.
– Til og med såkalt indiekultur er med på det. Indiefilmer viser ofte jenter som liksom er sterke og annerledes. Men de er likevel pene og tynne. Er man ikke pen og tynn, kan man visst ikke være protagonist i sitt eget liv, sier hun.
Ei heller om man ikke bryr seg om sex, eller om menn: – De tynne og pene kvinnene i populærkulturen snakker nesten bare om menn, og om kjærlighet. Klart det former unge jenter. Man skal være pen, tynn, og opptatt av sex. Det er en form for usynlig undertrykking som er vanskelig å snakke om, fordi den gjennomsyrer alt vi ser og tenker. Men nettopp fordi det er vanskelig er det desto viktigere å snakke om, slik jeg prøver i bøkene. Fordi det handler om makt, sier Fjæren.