Kultur

Iskald litterær dans i Operaen

Nyskrevet ismusikk signert Terje Isungset og en isfoss skapt av lys er viktige elementer i Kristian Støvinds nye ballett «Isslottet», som har urpremiere på Operaen i morgen.

Nesten femti år er gått siden Tarjei Vesaas skrev klassikeren «Is-slottet», om jentene Siss og Unn og de skjellsettende hendelsene i den frosne fossen som blir kalt Isslottet. Nå har danser og koreograf Kristian Støvind laget ballett av romanen, med urpremiere på Scene 2 ved Operaen i morgen.

- «Is-slottet» er en roman som handler om død og om lengsel, men som faktisk ender positivt. Det siste er det ikke alltid man husker, men det livsmotet Vesaas beskriver er noe av det som er viktigst for meg å formidle i denne forestillingen, sier Støvind til Dagsavisen.

Livstro

Handlingen i «Is-slottet» er enkel å oppsummere: Den unge jenta Siss er populær i klassen. Unn kommer flyttende til, og de to fascineres av hverandre. Men etter et spesielt utleverende møte, trekker Unn seg bort. Hun oppsøker den frosne fossen som kalles Isslottet, hvor hun forsvinner. Bygda leter, men finner henne ikke. Forsvinningen går sterkt inn på Siss, som reagerer med selvpåført isolasjon. Først etter at hun har fått lov til å sørge, åpner hun seg, og da isen smelter og Unn finnes nedfrosset, kan hun gå videre i livet, mye mer erfaren og voksnere.

- Plottet er enkelt, men lodder dypt. Det handler om å gå fra barndom til voksen gjennom en skjellsettende opplevelse. Til slutt lærer Siss seg å tro på livet, å gå videre. Det er en sterk livstro i fortellingen, sier forestillingens dramaturg, Bibbi Moslet.

Klassiker

Både Moslet og Støvind synes det er ekstra gøy å bruke en norsk litterær klassiker.

- Vesaas er kjent. Mange i publikum vil kjenne historien, sier Støvind.

- Men han er også miskjent. Det er synd. Vi burde ha et bedre forhold til grunnlitteraturen vår. Kanskje er det på grunn av den forhatte nynorsken. Men den slipper jo vi å forholde oss til, sier Moslet.

- Jeg forteller uansett min egen historie, basert på situasjonene, naturen, hendelsene Vesaas beskriver, sier Støvind.

Jenter med kraft

Han har vært ansatt som danser i Nasjonalballetten siden 1997, og har koreografert flere balletter, inkludert kritikerprisnominerte «Salt kyss, syrlig smil og søt musikk» i 2010.

- Vi spøker ofte med at Støvind lager veldig «guttete» balletter. Her gjør han jentene mer guttete. Det kler dem! Det gjør dessuten balletten mer moderne, sier Bibbi Moslet.

- Jeg ville vise jenter med både kraft og varhet, sier Støvind.

Skuespill i dansen

Til å danse hovedrollen Siss, har de valgt en av Ballettens faste dansere, svenske Lisa Nielsen.

- Det spesielle med Lisa, er at hun er danser, men også skuespiller. Hun gjør karakteren til sin egen. Får tak i essensen i Siss og i seg selv, og gir av begge, sier Moslet.

- Rollen som Siss er krevende. Hun er på scenen nesten hele forestillingen, og skal både være teknisk god, sterk og troverdig. Jeg hadde troen på Lisa da jeg valgte henne, men hun har virkelig imponert i tillegg, sier Støvind.

Utfordrende rolle

Lisa Nielsen syns det er veldig spennende å danse en så sammensatt rolle:

- Det er uvanlig å få danse en karakter med så mange følelser, som utvikler seg så mye gjennom forestillingen. I klassisk ballett foregår handlingen ofte i en slags eventyrverden med statiske typer, i moderne ballett er alt mer abstrakt. I «Is-slottet» fortelles en historie. Det er utfordrende, og veldig gøy, sier hun.

Foss av lys

I tillegg til romanen, har koreograf Støvind latt seg inspirere av Terje Isungsets nykomponerte musikk til forestillingen. Tine Schwabs scenerom med trær som henger opp ned, og Øyvind Wangensteens abstrakte isslott skapt av lyseffekter, er også viktige.

- Det fysiske uttrykket henger sammen med det musikalske. Som tekst og regi i annet teater. Endrer du teksten, må du endre regien også. Musikken er vakker, trist, spennende - som romanen. Det fysiske uttrykket matcher. Når Unn går inn i fossen, beveger hun seg saktere og saktere, helt til bevegelsen bokstavelig talt fryses. Som en elmotor med dårligere og dårligere kontakt. Til slutt brytes den helt, sier Støvind.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen