Dagsavisen.no / Kultur / Inne & Ute /

Gjennombrudd 40 år etter

Plutselig, etter 40 år, vil «alle» ha Pushwagner på plakaten. Popkunstneren får sitt internasjonale gjennombrudd i år. Her hjemme stiller han nå ut i Oslo Kunstforening. Det skjer ikke uten bråk.

Egentlig heter han Terje Brofoss. Og kommer fra Berg i Oslo. Det er en lettrørt, spinkel mann med et hardt liv bak seg som møter Dagsavisen mens utstillingen i Oslo Kunstforening begynner å ta form. Han er glad for å se oss, tar varmt imot. Helt i tråd med utstillingens tittel «Hello Everybody». Bildene hans kan ved første øyekast se hyggelige ut, men inneholder uhyggelige profetier. Hariton Pushwagner er navnet han er kjent under og han regnes som Norges undergrunnskunstner nummer én. Han har stilt ut jevnlig, men det er først i år det store internasjonale gjennombruddet kommer.

– Først Berlin-biennalen og i juni deltar du på biennalen i Sydney. Hvorfor får du sånn oppmerksomhet?

– Ja, det er litt rart. Akkurat som å bli sett for første gang. Jeg ble mer overrasket enn noen andre. Jeg har jo levd et omflakkende liv, men dette kom som julekvelden på kjerringa. Det er vanskelig plutselig å få stjernestatus, sier Pushwagner, tar av seg de mørke brillene og tørker vekk en tåre. Han lar seg lett bevege. Det er så mye på én gang.

Skapte bråk

Oslo Kunstforening viser serigrafiserien «En dag i familien Manns liv» som første gang ble vist i Stockholm våren 1980. Her hjemme ble den vist senere samme år på Henie Onstad Kunstsenter.

– Jeg samarbeidet med Axel Jensen, vi lagde en silketrykkserie. Vi eksperimenterte med å utvikle tegneseriespråk til en kunstnerisk uttrykksform. «En dag i familien Manns liv» er en stor frise som framstiller arbeidere, og det siste bildet ender med stempling. Det likte de ikke, arbeiderne protestert mot en sånn framstilling, sier Pushwagner og legger til at da serien ble vist i ABF-huset (Arbetarnas Bildningsförbund) på Sveavägen i Stockholm ble den tatt ned kort tid etter åpningen.

– De misforsto, trodde simpelthen at jeg drev gjøn med arbeiderklassen. Jeg viser bare at vi alle er tatt til gisler. Bildene mine er en kritikk av det moderne industrisamfunn. Se deg rundt, folk gjør bare jobben sin, kritikken min retter seg mot ledelse. Det er en kritikk av hvordan planeten jorda styres, sier Pushwagner før han plutselig og uten grunn forsvinner ut av rommet.

Han har gitt uttrykk for at det morsomt å se igjen maleriene, men er lei seg for at han ikke har fått være mer delaktig i hvordan bildene plasseres.

Tegnet hele livet

Utstillingen er i ferd med å komme på plass, det mangler bare to rader med mindre bilder. Og nå er han her igjen, men han vil fortsette samtalen ved et bord ute i bakgården.

– Hva er drivkraften din?

– Fantasien, my imagination, sier Pushwagner og slår ut med armene.

– Jeg har alltid tegnet, ellers kunne jeg ikke overleve. Jeg erstatter virkeligheten med bilder og kunst.

Det hele startet med at han var utsatt for en alvorlig bilulykke som liten gutt. Som rekonvalesent fikk han god tid til å tegne.

Han blir fjern. Sier ingenting, svarer ikke på spørsmål. Han har oppdaget et lite barn som står alene.

– Tårene triller fordi jeg forstår hva som foregår i barnet, hvordan det opplever planeten, sier Pushwagner og forsvinner på ny. Så er han tilbake igjen.

– Angrer du på noe av det du har gjort?

– Alt. Nei, det eneste er det som ikke kan gjøres om igjen.

Tidlig ute

Oslo Kunstforening viser 14 store akrylmalerier fra «En dag i familien Manns liv», i tillegg til komplett versjon av serigrafiene. Akrylmaleriene ble laget i New York og bildene har ikke vært vist siden 1991. I dag selges verkene hans for store summer, men Pushwagner ligger i strid med sin tidligere mesen og medhjelper Morten Dreyer som nå selger og tjener på bildene. Bråket gjelder en avtale han skrev under på en dag formen var langt unna og han var langt nede. Pushwagner har en klar holdning om at Dreyer ikke har krav på eierskap til kunstverkene og at avtalene ikke kan være gyldige. Pushwagners advokat Lars Berntsen sier til Dagsavisen at det er et stort sakskompleks som nå er til vurdering, og at saken avgjøres om kort tid.

Men inntektene fra salget på denne utstillingen går til Pushwagner.

– Hvorfor valgte Oslo Kunstforening å ha denne utstillingen?

– Jeg har bare vært her et års tid, men ble veldig begeistret da jeg ved et tilfelle fikk se mer av arbeidene hans. Min plan var å lage en stor utstilling ved et museum i Sverige, men han er for ukjent der, sier svenske Marianne Hultman, intendant i kunstforeningen, og legger til at da de fikk en luke i programmet kontaktet hun kunstneren.

– Vi kjente ikke til tvisten, vi har fokus på kunstneren. Jeg tror han er etterspurt nå fordi både kunstverkene hans og publikum har modnet. Han var for tidlig ute, tror Hultman som mener Pushwagner er en av de mest interessante kunstnerne i Norge i dag.

Hvor: Oslo Kunstforening, Rådhusgata 19
Når: Fra 8. mai til 1. juni