I kø for å lære om Ibsen

BRNO (Dagsavisen): – Vi opplever en stor interesse for norsk språk og litteratur, og Henrik Ibsen er den største. Interessen er så betydelig at vi til sommeren må gjennomføre opptaksprøver, smiler Miluše Jurícková fornøyd.

Lederen for nordistikk-avdelingen ved Masaryk-universitetet i den tsjekkiske byen Brno og 18 tsjekkiske og slovakiske norskstudenter er nettopp ferdig med en halvannen time tung dose med dikterhøvdingen. Ivo de Figueiredo og oversetter Karolína Stehlikova har møtt studentene for å diskutere Henrik Ibsen og biografien «Henrik Ibsen. Mennesket og masken». Turen inkluderer også Praha, og intervjuer i tsjekkisk media.

Hvert land sin Ibsen

Det er ikke noe å si på satsingen: Den over 700 sider store biografien er trykket i hele 1.000 eksemplarer – med stive permer.

– Jeg er imponert over hvordan boken nå lanseres her i Tsjekkia. Det er lagt opp til et sterkt program med blant annet to teaterforestillinger. Det er nok et eksempel på at Ibsen og hans bøker har jobbet seg ut i verden og inn i de ulike samfunn. Ibsen betyr det ene i et land, noe annet i et annet land. Hvert land har sin Ibsen, selvsagt også Tsjekkia, sier forfatteren Ivo de Figueiredo til Dagsavisen på universitetet i Brno.

For studentene ble det en innføring i Ibsens liv, diktningen, men også i norsk teaterhistorie – og om samfunnshistorien. De Figueiredo og oversetter Karolína Stehlikova tok studentene med på en storslalåmtur i norsk litteraturhistorie med navn som Nordahl Grieg, Jens Bjørneboe, Fridtjof Nansen, Knut Hamsun, Bjørnstjerne Bjørnson, Dag Solstad, Jon Fosse, Arne Lygre, Cecilie Løveid og Finn Iunker.

Nesbø større

Studentene fulgte nøye med og student Pavel Priban fortalte om sin fascinasjon for «Fruen fra Havet». Men hvorfor denne nysgjerrigheten rundt det norske?

– Jeg vet ikke helt hvorfor så mange er interessert i norsk. Kanskje det er noe med at Norge og nordmenn er litt annerledes. Og det er noe romantisk ved landet. Selv elsker jeg Norge og naturen der og har vært mange ganger i landet, forteller Priban på klingende norsk etter to års studium.

– Leses Ibsen også utenfor litterære og akademiske kretser her i Tsjekkia?

– Det er mange som leser Ibsen, men vanlige folk sverger nok mer til krim. Her er Jo Nesbø den virkelig store forfatteren om dagen, svarer Priban.

Studenten har vært gjennom fem av verkene til Henrik Ibsen. Det er del av pensum på norsklinjen i Brno. Til høsten skal universitetet ta inn en ny klasse med 20 studenter. Denne gangen har over 100 søkt om å komme inn. Det betyr at universitetet må sile ut de beste og mest motiverte studentene. I tillegg har Masaryk-universitetet 40 studenter i skandinavisk. Også i Praha studerer mange norsk.

Norske studier

– Dette tilbudet om å lære norsk og å lære om Norge og norsk litteratur har vært populært i mange år. Vi startet faktisk opp helt tilbake i 1975. De studentene som har valgt norsk, har endt opp som forretningsfolk, journalister, oversettere, tolker, diplomater, reiseguider, sier avdelingsleder Miluše Juříčková, som selv har oversatt norsk litteratur til tsjekkisk.

Hun synes det er storslått å få en ny tolkning av Henrik Ibsen. Ute i verden er derfor Ivo de Figueiredos Ibsen-biografi selvsagt en viktig norsk kultureksport. Den foreligger allerede på slovakisk, og i disse dager blir den oversatt til russisk, makedonsk, serbisk – og omsider til engelsk, på selveste Yale University Press, noe som betyr et betydelig større internasjonalt publikum. BRNO (Dagsavisen) Miluše Jurícková er lederen for nordistikk-avdelingen ved Masaryk-universitetet i den tsjekkiske byen Brno. Hun opplever en sterk interesse for norsk og Henrik Ibsen.

Even Råkil er sjef for Aschehoug Agency, avdelingen i forlaget som selger bøkene internasjonalt:

– Ibsen er en av de aller mest kjente nordmennene ute i verden, og Ivos biografi er blitt stående som et referanseverk om dikteren.

– Men vi har store problemer med å få oversatt norsk sakprosa til andre språk. Grensen går på 400 sider. Er verkene større enn dette koster det ofte mange hundre tusen å få dem oversatt. Og ofte er markedet noe begrenset. Det er det få som tør å ta sjansen på, forteller Råkil.

Ivo de Figueiredo ble av utenlandske forlag nesten presset til å kappe boken ned til under 400 sider. Men han nektet.

– Jeg har allerede tatt den ned fra 1.200 sider over to bind til ett bind på 700 sider. Da er det ikke mulig å kappe mer uten at det blir en annen bok enn jeg opprinnelig har skrevet. Så det gikk jeg ikke med på, forteller de Figueiredo.

Med støtte fra og hjelp fra Norla (Norsk litteratur i utlandet) og Aschehoug, ble boken likevel oversatt, til tross for sine 700 sider. Ettbindsverket kom ut i 2010.