Kultur

Hun er et unntak

Lise Finckenhagens gatematbok er ett av fem gode unntak i et ellers tafatt norsk kokebokår. Det gis ut altfor mange uinteressante bøker, nærmest halvfabrikata, mener kokebok-jurymedlem.

– Jeg er skuffet over nivået. Forstår ikke hvorfor det er så mye dårlig håndverk her, sier Aase E. Jacobsen til Dagsavisen.

Hun er redaktør for mat- og drikkemagasinet Apéritif, og en av sju jurymedlemmer når Apéritif og Norli i kveld kårer årets Beste norske kokebok, for tiende år på rad.

– Det virker som en heller tafatt kokebokhøst, dessverre. De fem vi har plukket ut som finalister, skiller seg klart og positivt ut. Slik har det ikke vært tidligere år, da har bøkene fordelt seg langs hele skalaen. I år var det et gap mellom toppen, altså de fem finalistene, og resten av feltet. Altfor mange uinspirerte bidrag av lav kvalitet, sier hun.

Dyre prosjekt

En av finalistene er altså Lise Finckenhagen på bildet. Dessuten Even Ramsvik, Jan Ivar Nykvist, Eyvind Hellstrøm og Truls Svendsen, samt Karla Siverts. Siverts er nominert posthumt, etter at hun døde av kreft i fjor sommer. Alle utenom komiker Svendsen er kokker.

– Felles for de fem er at de er godt bokhåndverk. Vi ser på alt. Kreativitet, design, foto, trykk, språk og oppskrifter. Temaene må være i tida, og relevante. Dessuten må boka være original. Det er en kostbar operasjon å lage en god kokebok. Skal man gjøre det ordentlig bra, snakker vi nok om en kostnad på en halv million, sier Aase E. Jacobsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skjult reklame

Juryen har vurdert totalt 32 norske kokebøker fra 2017. Oversatte bøker er utelatt. Aase E. Jacobsen har merket seg en trend hun ikke setter særlig stor pris på.

– Vi ser stadig mer innholdsmarkedsføring, altså at noen kjøper seg plass i en kokebok mot å nevnes i oppskriftene. Kunden bør slippe å betale full pris for det som egentlig er reklame for en merkevare, som en kjøttprodusent. Produsenter kan godt lage kokebøker, men da må det opplyses tydelig om, og gjenspeiles i prisen, sier hun.

Oppfordringen hennes til bokbransjen er klar:

– Lag heller få, men gode, kokebøker, enn mange halvdårlige, halvfabrikata. Høyere ambisjoner og målsettinger enn i dag må kunne gå an.

Bloggforfattere

Ifølge redaksjonssjef for kokebøker i Cappelen Damm, Marianne Ihlen, står det imidlertid ikke på ambisjonene.

– Vi jobber utrolig mye med alle våre kokebøker. Alt fra idéutvikling for å finne felt som ikke alt er dekket, via redaksjonelt arbeid med tekst, til foto og design. I år har vi flere kokebøker med veldig tydelige tema, som indisk mat, mat for én person, og veganske burgere. Jeg mener dette absolutt er originalt og relevant, sier hun.

Mange av Cappelen Damms kokebøker er skrevet av folk som først ble kjent som bloggere. Kroneksemplet er Trine Sandberg, kvinnen bak landet mest populære oppskriftsblogg, «Trines matblogg». Hun har skrevet to bestselgende kokebøker før årets. Et annet eksempel i år er Kristine Ilstad, bedre kjent for bloggen «Det søte liv», som nå gir ut sin andre kokebok.

– Fordelen med bloggerne er at de er veldig flinke til å lage oppskrifter, samtidig som at de har tett kontakt med leserne sine. De vet hvilke oppskrifter som treffer, og får ofte tilbakemelding på hva som ikke fungerer, sier Ihlen.

Folk vs. feinschmeckere

Kanskje dreier striden seg egentlig om en klinsj mellom det folk vil ha, representert ved forlagenes bloggende bestselgere, og det fagjuryen vil ha, representert ved feinschmeckerkokkene med fartstid fra topprestauranter?

– Kanskje etterspør fagjuryen noe annet enn publikum. Vi i forlaget er veldig opptatt av høy kvalitet, og av originalitet. Men vi trenger også salg når vi legger mye tid og penger inn i et prosjekt. Dessuten at temaet treffer. Men egentlig skulle jeg veldig gjerne visst mer om hva juryen egentlig mener med «originalitet». Så der spiller jeg ballen over til dem igjen, sier Ihlen.

Mer fra Dagsavisen