Kultur

Historien om de glemte krigsprofitørene

Vi kjenner historiene om krigsheltene og landssvikerne. Nå har det blitt mulig å granske de store krigsprofitørene, som tjente seg rike på tyskerarbeid i det okkuperte Norge.

Bilde 1 av 2

– De største profitørene var aktive allerede de første dagene og ukene etter det tyske overfallet 9. april 1940. Da tar de på seg oppdrag for tyskerne, samtidig som Nygaardsvold-regjeringen og kongen flyktet for livet, forteller journalist og forfatter Ola Karlsen, som i neste uke kommer med sin nye bok «Profitørene».

Der har han rullet opp 14 fortellinger om en rekke til nå glemte og ukjente menneskeskjebner. De var alle krigsprofitører. Det var folk som tjente gode penger de fem årene Norge var okkupert av Tyskland, og som etterpå ble straffet for det i det økonomiske landssvikoppgjøret.

Skaffet kister

Karlsen skriver for eksempel om murmester Ragnar Fredriksen, som leverte gravemaskinene da tyskerne skulle anlegge æreskirkegård på Ekeberg for soldatene som omkom etter det norske angrepet på «Blücker». Og det var skipsmegler og forretningsmann Ditlev Lexow som – blant mange omfattende oppdrag for tyskerne – skaffet kistene.

I det økonomiske landssvikoppgjøret etter krigen ble Lexow dømt til å betale tilbake mer enn to millioner kroner, noe som tilsvarer om lag 40 millioner i dag. Det var ett av de største beløpene som ble fratatt noen norsk profitør og landssviker, skriver Karlsen i boka.

Mangfold i svik

1. januar 2015, 70 år etter krigens slutt, friga Riksarkivet alle dokumenter fra landssvikoppgjøret, med tilhørende arkiver. Det er grunnen til at forfattere som Ola Karlsen kan avdekke ny informasjon om de som var på «på feil side» under krigen. Mange er bøkene som har kommet ut i Norge om det tyske overfallet 9. april, om motstandsheltene og om Quisling-regimet. Noen få, som Nina Kroglund i «Hitlers norske hjelpere» (2010), har skrevet om de mange nordmennene som samarbeidet med tyskerne under krigen. «Hitlers norske hjelpere» kommer også i en ny og oppdatert utgave neste uke, og der legges det vekt på mangfoldet i samarbeidet med tyskerne. Det var alt fra passivt medlemskap i NS, tyske kjærester, til krigsforbrytelser og handlinger som kostet nordmenn livet. I tillegg kom alt arbeidet som lå i det vanskelige grenselandet mellom «nødvendig» arbeid for å holde samfunnshjulene i gang, og ren profitørvirksomhet. Slik hevder Kroglund at hver femte norske familie var direkte eller indirekte berørt av landssvikoppgjøret i årene etter 1945.

Ukjente historier

Karlsen har på sin side spesielt tatt for seg en liten gruppe av storprofitører. Han har gått gjennom Erstatningsdirektoratets arkiver, og konsentrert seg om de 14 personene som måtte betale mest tilbake etter å ha blitt dømt i det økonomiske rettsoppgjøret.

– Jeg har ikke en akademikers, men en journalists tilnærming til dette stoffet. Men jeg har blant annet gått gjennom 60.000 kartotekkort, sier Karlsen.

– Jeg tok utgangspunkt i at en vanlig årslønn på 40-tallet lå rundt 5.000 kroner, og så nærmere på de som måtte betale tilbake 50.000 kroner eller mer tilbake. Til slutt sto jeg igjen med de 14, der det var bevist at de hadde samarbeidet med fienden. Etter det ba jeg om innsyn i rettsdokumentene, der jeg kunne lese de tiltaltes egne forklaringer. Slik fikk jeg fram disse ukjente livshistoriene. Det vil si, noen av dem er tidligere nevnt i bisetninger i ulike bøker, mens noen har gått helt under radaren, sier Karlsen.

Motstandsarbeid

Han er særlig fascinert av at historiene om økonomisk landssvik er ganske ulike. Både de før nevnte Ragnar Fredriksen og Ditlev Lexow ble begge NS-medlemmer. Men så er det historien om en far og en sønn i Drammen, Carl Christian og Alf Møller. De tjente penger på tyskerne, samtidig som sønnen drev på med farlig motstandsarbeid. De lovet på forhånd at alt de tjente hos tyskerne skulle gå tilbake den norske stat når krigen var over.

– Likevel taper de sine borgerrettigheter etter krigen. For meg framstår det som helt urimelig, sier Karlsen, som mener det er stor variasjon i hvordan Norge som rettsstat har håndtert de ulike landssviksakene.

– Ragnar Fredriksen var på konkursens rand da krigen brøt ut, men reddet seg ved å jobbe stort for tyskerne. Etter krigen kunne han sitte igjen med 70.000 i formue.

Mer fra Dagsavisen