Hevneren Harry Hole

– Harry Hole arbeider i hevnens tjeneste. Å tenke at rettsvesenet utelukkende prøver å få folk til å bli bedre mennesker, er det vel få som tror. Straffen skal tilfredsstille vår iboende hevngjerrighet. Hos offer og pårørende, alle. Straff skal skaffe fred. Opprettelsen av rettsstaten stopper tradisjonen med blodhevn og vendettaer. Men hevn er fremdeles viktig for oss, sier Jo Nesbø til Dagsavisen.

Hans ellevte bok om politietterforsker Harry Hole, «Tørst», ligger i store stabler hos bokhandlerne fra og med i dag, etter ukevis med nedtelling både der og hos forlaget. Førsteopplaget er tidenes største, 300.000 bøker bare i Norge.

Les også: Øystein Greni: – Angsten har vært en sperre for å akseptere tapet

Ikke om morderen

Anmeldelsene er allerede ute. «Tørst» fikk femmer i tabloidene og forbeholden ros i Dagsavisen. Men i Aftenposten konkluderte anmelder med at Nesbø bedriver «flat og åndsforlatt terping på kriminallitteraturens mest problematiske og betente tilbøyeligheter», etter følgende oppgitte sukk: «Alvorlig talt – knurrende, slafsende og slurpende blodsugere anno 2017, hvor interessant og relevant er det?»

– Harry Hole er spesialist på seriemordere. Derfor er det seriemordere i bøkene. Men det handler ikke om seriemorderen! Det blir som å si at «Haisommer» handler om haien. Seriemorderen er kun en metafor for ondskapen i verden. Bøkene handler om Harry Holes kamp mot ondskap. De speiler hovedpersonens frykt og tilkortkommenhet, om mot og moralsk styrke. Men også om den tynne linja mellom ham og monsteret, om hvordan Harry gjenkjenner seg i det, sier Nesbø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flokkens tjener

I «Tørst» er seriemorderen en blodhungrig dreper av kvinner som har vært på Tinder-date, som dreper med et bestialsk bitt. Harry Hole, som endelig hadde et lykkelig liv som gift med Rakel og foreleser på Politihøgskolen, tvinges på banen av en sjef som har noe på ham, eller rettere sagt på stesønnen Oleg.

– For Harry er lykken uutholdelig. Han vet den ikke kan vare. Igjen får han valget mellom familien han elsker og en jobb han hater. Mellom lykke og frykt. Og så velger han det siste. Hvorfor? Hvorfor svarte astronauter på 70-tallet ja da de ble bedt om å dra på selvmordsoppdrag, steder de ikke kunne hentes tilbake fra? Kanskje ønsket de ære og berømmelse, men jeg tror det er noe mer også. En sosial refleks. Vi er flokkdyr, som gjør utrolige ting for å tjene flokken. I outsideren Harrys tilfelle er det like mye en ryggmargsrefleks som et moralsk valg, denne lojaliteten til samfunnet, sier Nesbø.

Dagsavisens anmeldelse: Forfatteren tar grep som ikke er til å tro

Shakespeare

I romanen nevner han flere ganger Shakespeares skuespill «Othello», et stykke om makt og sjalusi, som egentlig handler om en annen karakter, Jago.

– Jago er driveren i historien. Othello bare reagerer, mens Jago står for de menneskelige valgene. Han tar stilling, står overfor vanskelige dilemmaer. Så for meg som forfatter er han mer interessant. Harry Hole er vekselvis Othello og Jago – vekselvis et emosjonelt og et ambisiøst menneske. Både rettskaffen og hevngjerrig. Dessuten er faglig sjalusi ett av temaene tema her.

Shakespeare er en rød tråd også over til neste bok signert Jo Nesbø, den som kommer neste vår.

– Jeg ble invitert av mitt britiske forslag til å skrive en roman basert på et Shakespeare-stykke, og ba om å få «Macbeth». Det var først og fremst det jeg hadde et forhold til. Om man tar bort prosaen og poesien og står igjen med skjelettet, hva kan man bruke det til?

Les også: Den nye Se og Hør-sjefen:  – Barnehagen ville snakke om faren for at datteren min kunne bli ertet på grunn av vekta mi

Mørkt syttitall

Til å minne oss på noe om historien, for eksempel.

– Macbeth er en historie om konger, om kronen, om kongeattentat og massemord. Jeg har valgt en ny setting: Syttitallet, i en europeisk by. Men ikke det hyggelige syttitallet mange mener de husker. Vi har en tendens til å huske epoker som lysere enn det de var – fordi det gikk bra. Fra syttitallet husker vi bra musikk, hippietid, sosiale omveltninger, materiell framgang, mange sånne ting. Men når vi ser på det, var det også en tid med kriger. Vietnam, så klart, og den kalde krigen. Folk var saklig redde for atombomba. Det var høy arbeidsledighet. Terrorisme. Vi syns vi lever i en terrortid, men langt flere døde av terror da! Byene var alvorlig forurenset. Det var høy kriminalitet. Deler av Manhattan hvor folk rusler ubekymra nå, var totalt no-go på syttitallet, sier Nesbø.

Kanskje Bergen

Byen hans er imidlertid ikke New York, men en by med mye dårlig vær, omgitt av fjell.

– Det regner jo konstant i Macbeth. Kanskje er det Bergen, kanskje Glasgow, kanskje et sted som ikke er noen av dem. Arbeidsledigheten er høy, industrien lagt ned, og en maktkamp pågår etter at den tidligere politimesteren er død, sier Nesbø, og forteller videre om MC-gjenger, kasinodrift og maktkamp i den korrupte byen som kanskje, kanskje ikke er kjent.

– Det blir en krim. Shakespeare-stykket er også det. Men ingen klassisk «whodunnit». Boka kommer til våren, sier Nesbø.

Les også: Håøya i Oslofjorden: Her ble seks unge nordmenn henrettet Oslo Graven sto klar.

Det blir mer

Men først, film. «Snømannen», basert på sjuende boka om Harry Hole, har premiere i oktober. Jo Nesbø er ikke involvert, selv om Hole er hans helt.

– Blir det en god film, er det Tomas Alfredsons fortjeneste. Blir det en flopp, så er boka der fremdeles. Jeg håper så klart det blir en god film, sier han.

Og det stopper ikke med «Tørst». Forfatteren har allerede begynt planleggingen av en ny, tolvte bok om Hole.

– Jeg er underholdningsforfatter. Men jeg tar underholdning seriøst. Prosjektet gjennom alle disse bøkene er det samme. Å skrive om det man på engelsk kaller «the human condition». Det menneskelige.