Annonse

«Herregud, jeg er jo veldig glad i ham!»

– Jeg kan bli oppgitt over det pressen skriver om Jens, sier Bjørneboes enke Tone.

Annonse
Kultur

– Mange tenker på Jens som opprører og pornograf. Jeg ønsker å løfte fram diktene hans. Selv sa Jens: «Det er jo lyriker jeg egentlig er».

Dette sier Tone Bjørneboe (78), enken etter Jens Bjørneboe. I Kampen kirke søndag kveld skal hun lese ektemannens dikt og fortelle om sitt liv med den kjente norske forfatteren.

De siste dagene har norske medier vært fulle av stoff om Jens Bjørneboe, i anledning utgivelsen av den omfattende biografien til litteraturprofessor Tore Rem. Første bind omhandler Bjørneboes liv fram til 1959 – to år før han giftet seg med Tone Bjørneboe, som var hans andre kone. De to var separert da Bjørneboe tok sitt eget liv i 1976.

Hittil har Tone Bjørneboe ikke uttalt seg om biografien og den store oppmerksomheten den har medført rundt hennes tidligere ektemann. Nå gjør hun et unntak, i forbindelse med diktopplesningen søndag.

– Mine tre døtre og jeg har i samråd kommet til at det er riktig å være restriktive med forespørsler fra media. Jeg har heller ikke ønske om eller anledning til å kommentere innholdet i biografien, sier Bjørneboe.

– Men jeg har hatt en rekke samtaler med Tore Rem, han er grundig og hyggelig, og jeg har tillit til ham.

Selvportrett

Tone Bjørneboe bor i en toppleilighet i en ærverdig bygård på Oslos vestkant. Det er ikke noe Bjørneboe-museum, men leiligheten bærer tydelig preg av Tone og Jens Bjørneboes felles historie. På veggen i stua henger to av Jens Bjørneboes selvportretter. Hyllene bugner av bøker, Bjørneboes «Haiene» er en av dem som ligger fremme. På den ene kortveggen henger det bleknede fotografier av Jens Bjørneboe med parets tre døtre. I sofaen ligger Tore Rem-biografien med et bokmerke cirka en tredjedel uti den 600 sider tjukke boka.

– Jeg fikk boka i går kveld, forteller hun. Tone Bjørneboe selv opptrer bare på side 440 og 444, i form av utdrag fra brev hun sendte til sin daværende kjæreste André Bjerke – Jens Bjørneboes fetter. Tone og Jens Bjørneboes samliv omhandles i bind to av biografien, som er planlagt utgitt neste høst.

– All oppmerksomheten rundt Jens nå, er ikke slitsomt for meg. Det er gått mange år, dette er ting jeg allerede har bearbeidet. Men nå som før kan jeg bli oppgitt over det pressen skriver om Jens, sier Tone Bjørneboe, og innrømmer at enkelte av presseoppslagene rundt Bjørneboe-biografien har provosert henne. Reportasjen i Aftenpostens A-magasinet sist helg handlet om Bjørneboes forhold til sin første kone Lisel og deres manglende seksuelle samliv. Dagbladet Magasinet hadde en større reportasje om utuktssaken der den 17-årige Jens Bjørneboe ble dømt for seksuell omgang med en 15-årig jente.

Sensasjoner

– Jeg blir oppgitt over dem som bare vil gasse seg i nye sensasjoner, hvis de er mer interessert i det enn i Bjørneboes samfunnsrolle og forfatterskap. Jeg liker det ikke når noen skal selge på Jens, erklærer hun.

Særlig den detaljerte omtalen av voldtektssaken i Dagbladet reagerer hun på.

– At det er det folk kaster seg over, blir jeg frustrert over, sier Bjørneboe.

– Dette satt i ham. Han visste at det han hadde gjort, var galt. Det var ikke noe han var stolt over, sier Tone Bjørneboe.

– Jeg visste jo om realitetene i saken, selv om det ikke var noe samtaleemne oss imellom. Det er klart jeg tar avstand fra det han gjorde. Men han måtte jo leve videre med det han hadde gjort, og han hadde vokst som menneske siden den gang.

Bjørneboe i kirken

Med jevne mellomrom opptrer Tone Bjørneboe med mannens dikt og tekster, i ulike sammenhenger. Nå er hun nettopp kommet tilbake fra Protestfestivalen i Bjørneboes fødeby Kristiansand, et arrangement hun synes er i god kritisk Bjørneboe-ånd. Søndag forteller hun om sin mann og leser diktene hans i kirken – et sted hun mener Bjørneboe hører hjemme.

– Han forlot aldri kirken, slik det har stått nylig. Han kunne være kritisk til kirken, men han gikk aldri fra den. Våre tre døtre var døpt i Kristensamfunnet (antroposofisk menighet), og han hadde selv pekt ut presten som forrettet i bisettelsen hans, forteller Tone Bjørneboe.

– Han skrev jo en mengde dikt, både dikt med religiøst innhold, og dikt der han tok fram sitt politiske engasjement. Diktene og sangene hans gikk også til dels inn i skuespillene han skrev, som ofte sprang ut av hans samfunnsengasjement. Diktene hans er gode å lese, men kanskje ikke så kjent som romanene. Folk glemmer aldri «Uten en tråd». Men jeg synes det er fint å kunne vise fram andre sider av Jens enn det de fleste kanskje kjenner til.

Ikke fru Jens

Tone Bjørneboe kommer selv fra en kunstnerfamilie, og etter mannens død har hun blant annet vært med å grunnlegge Norsk Institutt for Kunst- og uttrykksterapi, som bruker kunst og kulturuttrykk som behandlingsform i psykiatrien.

– Jeg er kunstterapeut, og jeg jobber fortsatt. Det er jeg veldig glad for. Jeg lever som meg selv, med det jeg gjør. Jeg lever ikke som fru Jens Bjørneboe, understreker hun.

– Savner du Jens Bjørneboe?

– Ja. Ikke så veldig mye den siste tida, for da var han ganske slitsom. Alkoholforbruket hans ødela mye de siste årene. Men herregud, jeg er jo veldig glad i ham! Jeg skulle gjerne fortsatt hatt ham her, som mann og samtalepartner. Han var et snilt menneske, som alltid ville det beste. Og han var sårbar. Derfor ble han også stridbar, for å beskytte seg selv.

Annonse