Her er det godt å være

KUNST

Kjell Torriset: «Tegninger – Drawings»

Willas contemporary

Oslo, 12/3 – 23/4

Virkeligheten, erfaringen, verden – ingen ting blir virkelig før du har skrevet det. Slik lyder en annen klisjé – som selvfølgelig har en kjerne av sannhet i seg. I noen kunstneres tilfelle – som for Kjell Torriset (født 1950) – er tegningen skriften. Nå spenner han opp et vokabular for oss som er fylt av stor skjønnhet, rikt på nyanser og overraskende sammensetninger. For dem som kjenner hans kunstneriske historie er det kanskje ingen overraskelser, bortsett fra at alt i den forsøksvis retrospektive utstillingen oppleves som friskt, nytt og ungdommelig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kjell Torriset har dykket ned i et arkiv fylt av tusenvis tegninger. Foranledningen for utstillingen i det nye galleriet Willas contemporary (dette er galleriets fjerde utstilling) er en bokutgivelse (Press 2015) som gir en oversikt over hans tegningsproduksjon. I boken er den eldste tegningen, «Modellen sovner», datert 1978. Hovedtyngden er fra de siste tjue årene, og det er noen temaer som går igjen som en rød tråd på de 320 sidene: Akten, den nakne menneskekroppen, er en selvfølgelig ingrediens, likeså er dyr i ulike gjengivelser, pluss arkitektur og noen få, abstrakte elementer. For ikke å glemme et sett av kunsthistoriske referanser og navn skrevet med (modernisert) gotisk skrift og tekstbrokker på språk de fleste ikke forstår.

Som tegner er Kjell Torriset orientert mot et klassisk uttrykk. Her er det ingen abstrakte fiksfakserier, selv om boken rommer eksempler på rent formale komposisjoner. Det tar ikke lang tid før du ser at dette er en kunstner som kan sin anatomi. Streken er presis, men den kan også være fabulerende – som i tegningene i boken fra farens dødsleie. Han bringer inn farger for å fremheve og kontrastere. Og han bygger grunnleggende enkle komposisjoner der elementene finner sin plass i en balansert plassering innenfor den flaten han disponerer. Han varierer teknikken, og han er ikke redd for effektmakeri der det er nødvendig, som å skjære ut hull i papiret.

Min opplevelse er at det midt oppi alt det vakre som tegningene utstråler finnes en urovekkende, vibrerende undertone. Stilt overfor det store antallet tegninger blir jeg konfrontert med noe dypt menneskelig. De minner meg på den undringen jeg ønsker å møte andre mennesker med. I en verden der løsningene etter sigende skal være raske, presise og forutsigbare, åpner dette universet av tegninger for at vår plass i verden er full av muligheter og uforutsigbare møter. Tegningene er tiltrekkende samtidig som de yter motstand. Denne opplevelsen er et annet uttrykk for en underliggende angst, en redsel for alt som kan gå galt i en fiendtlig verden. Treffer tegningene kan de åpne en dør inn til dine dypeste lengsler.

Det er lett å falle for fristelsen og bli ettertenksom og filosofisk i møtet med Kjell Torrisets tegninger. De rommer mange muligheter til å drømme seg bort. Samtidig er de veldig konkrete. Som anmelder kunne jeg forholdt meg nøytral og begrenset meg til kliniske beskrivelser. Men i det tankespinnet jeg har tillatt meg å vikle meg inn i, tror jeg at det finnes en kjerne av sannhet. Min opplevelse vil ikke være gyldig for enkelte, samtidig som jeg tror jeg deler den med veldig mange. Min tanke er at det er noe i den grunnleggende enkelheten som snakker til den følsomme betrakteren.

Willas contemporary åpnet i oktober, og sammen med Shoot gallery og Qvale galleri (som også er ganske nystartede) har galleriet markert seg med sin dedikasjon til fotografi. Spesielt Shoot og Willas har presentert mange gode utstillinger som har utvidet vår forståelse av hva kunstnerisk fotografi kan være. Derfor fremstår det ganske ironisk at min første anmeldelse fra disse galleriene ikke er en fotoutstilling, men tegninger. Jeg har ingen unnskyldning annet enn at det ikke har passet. Men det viktigste ved dette er at denne utstillingen representerer en grunnleggende holdning hos de nevnte galleristene der det er kjærligheten til den gode kunsten som styrer deres valg. Dette er ikke første gang det har utløst noe hos meg. Men denne gangen vant Kjell Torriset i den skarpe konkurransen om spalteplassen.