Heltene på gubberommet

Av: Reidar Spigseth

– Fantomet og Tarzan er blitt ganske gamle, men de henger i stroppen. De har stadig gjennomslagskraft hos noen. Mange helter er jo helt glemt. Men det er lenge siden Tarzan var en popkulturell ikonstørrelse, sier historiker Øystein Sørensen

Professoren har lest Fantomet i alle år, men konstaterer at heltestatusen har falmet med årene. Her hjemme var han helten over alle helter, en tegneseriefigur med landets største fanklubb. Fantomet-klubben var så populær at Semic forlag valgte å sette strek da medlemstallet nådde rundt 135.000. Fantomet var også tidens første maskerte helt, før Batman og gjengen ankom.

Superstjerne

Fantomet hadde rundt 100.000 i opplag i storhetstiden seint på 1970- og tidlig 1980-tall. Da Fantomet giftet seg med Sala Palmer dekket norske aviser bryllupet som en kjendissak, og Jahn Teigen og Herodes Falsk laget «Fantomets glade bryllup», musikalen til ære for Ånden som går.
I neste måned markeres heltens 80 år med en ny 132 siders bok som samler klassiske og noen nye Fantomet-historier.
Opplaget for månedsbladet som fortsatt gis ut er noe mellom 10. og 20.000. Fantomet henger ikke på norske gutterom lenger. Jubileet skaper heller ikke store viraken. men Fantomet har det bedre enn Tarzan. Jungelens konge har ikke vært utgitt i serieformat siden 1900-tallet.

Tarzan-film

Tarzan fylte 100 år i 2012, uten mye ståhei. I morgen gjør han comeback på kino i «The Legend of Tarzan». Ifølge anmeldere fra England og USA sliter jungelens konge skikkelig i lianene. Problemet er at Tarzan ikke klarer å riste av seg fortida som posterboy for imperialismen, opprinnelsen i kolonialismens menneskesyn, verdensbilde, kjønnsroller og mannsideal.
Fantomets rolle som jungelens hvite hersker ble raskt endret av serieskaper Lee Falk. Dagens Fantomet – samme mann i 2016 som i 1979 – kjempet tidlig mot rasisme, miljøsyndere og grådige konsern. I historiene skrevet av svenskenes «Team Fantomen»-redaksjon på1980-tallet var helten så PK at lesere protesterte. At helten var avholds, dyre- og naturverner og humanist fikk så være, men at Fantomet, han som er hard mot de harde (gammelt jungelord), ble omsorgsfull småbarnsfar var tøffere å godta.

Les også: Anmeldelse: Toppløs Tarzan på tomgang

Politisk korrekt

– Historiene var så politisk korrekte som man kunne forestille seg 1980-tallets Sverige. Det kunne bli for mye av det gode, når Fantomet egentlig er en figur som krever mystikk, action og spenning. Fantomet som myk mann fungerer ikke særlig godt, sier Sørensen.

– Den svenske redaksjonen var dyktig, og skrev også historiene om tidligere generasjoner Fantomet som sentral figur i verdenshistoriske hendelser. Uten dem hadde ikke Fantomet vært like populært. Det er jo grenser for hvor mange ganger Fantomet kan redde Sala fra kidnappere, sier Sørensen.

Historikeren leser Fantomet fortsatt, og skiller seg vel dermed ikke spesielt fra dagens lesere. De er stort sett menn i alderen 40 til 60 år, ifølge utgiver Egmonts egen statistikk.

– Det kan vel stemme med at det er en hard kjerne som fortsatt leser bladet, sier Sørensen.

Sannsynligheten er stor for at dagens Fantomet-menighet i yngre dager måtte forholde seg til Fantomet-reklamen når bladet kom ut annenhver tirsdag.

– Først lekser, så Fantomet!

Jungelordene

Fantomet dukket først opp i norske aviser i 1939, og kom som eget blad i 1964.

– Fantomet-klubben er medårsak til at tegneserien ble så populær. Oppslutningen var enorm, sier redaktør Hege Høiby i Egmont serieforlag. Hun har jobbet med Fantomet i perioder siden 1987.

I Fantomet-klubben ble medlemmene (vi) belønnet med graderingsmerker for god Fantomet-kunnskap, man (vi) fikk leserbrev på trykk og kunne sende inn bilder til «Stygge fjes»-spalten. Noen tiår år før internett var dette en sjeldent aktiv kommunikasjon mellom leser og tegneserieredaksjon.

– Det tok et halvt år før brevene kom på trykk, men det var man jo vant til, sier Høiby.

Forlagsredaktøren konstaterer at tida har gått fra Fantomet også, selv om han skapt en mal for seinere superhelter. Det hjelper ikke at helten med bolig i Hodeskallegrotten i Bengal har bekjempet ondskap i 480 år og 21. generasjoner.

Det er Supermann og Captain America som er kinoheltene nå.

– Å lage grenseløse actionfilmer om Fantomet er ikke enkelt. Hans univers er ikke like grenseløst som superheltenes. De har hele kosmos å ta av, sier Høiby.

I motsetning til kollega Tarzan har ikke Fantomets forsøk på lerretet vært særlig overbevisende.
I «The Phantom» fra 1996 var han en litt crazykomisk helt i lilla drakt – den Fantomet bruker i USA og Australia, svak for damene, og en mann som kan snakke med dyr. I TV-versjonen fra 2009 er han den kule juss-studenten Kit Walker, som oppdager at han tilhører Fantomet-slekten og tar opp kampen med erkefienden Singh-piratene. Han får hjelp av Guran, en modellpen kvinne som han blir kjæreste med. For nye lesere: Guran er leder av bandarene, pygmè og Fantomets beste venn. TV-serien forsvant etter to episoder.

– Fantomet er et flaggskip i norsk tegneserieverden, men han er en gammeldags helt. Hvor mange barn leser tegneserier i dag? De er mer opptatt av dataspill, «Star Wars» og superhelter, sier Høiby.

– Samtidig er ikke Fantomet og Tarzans gamle verden av jungel og fremmede riker lenger eksotisk og spennende. Men Fantomets jungelord lever jo videre. De har gått inn i språket og kulturen vår.

[ reidar.spigseth@dagsavisen.no ]