Kultur

Helga er bokhøstens vinner

Dette har vært Helga Flatlands store bokhøst. Nå blir det teatervår. Her forteller hun om suksessen og hvorfor hun rykket ut mot Linda Hofstad Helleland.

Bilde 1 av 2

– Det er veldig stas at boka har gått så bra, sier Helga Flatland (33).

Fram mot jula har hennes nye roman, «En moderne familie», fått et hopp på boklistene og ligger nå an til å bli en av julas bestselgere. Opplaget til nå er på 60.000.

– Det er et enormt privilegium å nå ut til så mange. Bak salgstallene er det jo mennesker som leser boken. At 60.000 har lest eller skal lese denne boka er en stor glede. Jeg er glad for å nå ut så bredt, sier forfatteren.

På listene denne uka er Flatland bare slått av Edvard Hoems «Liv andre har levd», fjerde del i hans suksessrike slektskrønike. Den er gått ut i et opplag på 47.000. Lars Saabye Christensen og Roy Jacobsen ligger langt bak Flatland på salgstoppen.

– Vi bokhandlere sitter og venter hele høsten på hva som skal ta av inn mot jul. Ofte løsner det sent. Av norske romaner ser det nå ut til at Helga Flatland stikker av med seieren i julesalget, sier Marit Grue, innkjøpsansvarlig for skjønnlitteratur i Ark, Norges største bokhandlerkjede. For tre uker siden ble hun tildelt Bokhandlerprisen, som stemmes fram av bokhandlere over hele landet.

– Boka har solgt godt hele høsten og fikk et løft med Bokhandlerprisen, som viser at bokhandlerne har mottatt boka med stor entusiasme. Den blir godt likt og mye anbefalt både av bokhandlerne og leserne, sier Marit Grue.

Les også: Vigdis Hjorth snakker ut i ny bok

Gode kritikker

«En moderne familie» er Helga Flatlands femte roman, og kom ut på sensommeren, til gode kritikker. «Helga Flatland beviser på ny at hun er en usedvanlig skarp og klok observatør av mennesker,», skrev Dagsavisens anmelder.

Helga Flatland gjorde seg bemerket helt fra starten av sitt forfatterskap med de tre sammenhengende romanene «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» (2010), «Alle vil hjem. Ingen vil tilbake» (2011) og «Det finnes ingen helhet» (2013).

De handler om et bygdesamfunn ikke ulikt Flatlands eget oppvekststed i Telemark, der tre unge menn verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer tilbake. Romanene skildrer tapet og ettervirkningene i familiene deres.

– Trilogien jeg debuterte med har fortsatt å leve og blir fortsatt lest. Den har kommet i flere utgaver, blant annet en samleutgave i pocket som har solgt bra denne høsten. Jeg har opparbeidet meg et grunnlag av lesere gjennom trilogien, som har fulgt meg videre til «En moderne familie», sier Flatland.

Hun mener suksessen med den nye romanen handler om gjenkjennelseseffekt:

– Mange av tilbakemeldingene jeg har fått på «En moderne familie» er at leserne kjenner seg igjen, fordi boka tar for seg familiestrukturer. Mange leser romaner fordi de søker en gjenkjennelse, og nye innfallsvinkler til det de kjenner. De aller fleste har en familie, de kommer fra en familie, eller har laget sin egen familie. Boka handler om mennesker i flere generasjoner, fra 30 til 70, og om søsken, som også mange leserne synes er interessant.

– Mine søsken ble litt nervøse, i disse selvbiografiske tider, da jeg fortalte at jeg skulle skrive en bok om søsken. De kjenner seg selvfølgelig igjen i noe av det jeg skriver. Jeg har forsynt meg av rekvisitter fra mitt liv og vår felles historie. Men de dyptgående strukturene i boka er ikke tatt fra min historie. Det er en fiktiv søskenflokk med rekvisitter fra min egen.

«En moderne familie» starter med at et pensjonert ektepar bestemmer seg for å skilles etter 40 års ekteskap. Boka følger reaksjonene til parets tre voksne barn.

– Jeg ville skrive en bok om søsken, og jeg ville skrive videre om generasjonsforskyvinger. Det var et tema jeg også tok opp i min forrige bok «Vingebelastning». Den handlet om Andreas på 30 år som ikke tør å bli voksen. 40 er det nye 20 og 50 er det nye 70, fastslår forfatteren.

– Skilsmissetallene er på vei ned i alle aldersgrupper bortsett fra 60 pluss. Vi vil få flere eldre som skiller seg, og det gjør at vi vil få flere voksne skilsmissebarn. Jeg synes det er interessant å utforske konsekvensene av dette. For ekteparet på 70 i «En moderne familie» er skilsmissen tilsynelatende udramatisk. Men ikke nødvendigvis for barna deres, selv om de er voksne, forteller Helga Flatland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Tarjei» og Tarjei

Til våren skal Flatlands Afghanistan-trilogi bli til teateroppsetningen «Tarjei» på Nationaltheatret.

– Det var skuespiller ved Nationaltheatret Tone Danielsen som tok kontakt med meg et års tid etter siste boka i trilogien var kommet. «Har du tenkt på at denne historien kan bli teater?» spurte hun. Og det hadde jeg jo slett ikke tenkt på. Men hun mente trilogien hadde potensial for scenen, forteller Flatland.

– Jeg hadde ikke sett for meg at denne historien og disse personene skulle gå ut av romanformatet. Nå har jeg lest manuset, det er veldig fint og veldig trofast mot mitt språk og min tekst. Jeg er spent på hvilke muligheter som ligger i min tekst for skuespillere på en scene. Romantrilogien er det den er, så vil teaterforestillingen også stå på egne bein, sier Flatland.

Det er regissør Tyra Tønnesen som står for dramatiseringen. Nationaltheatrets versjon legger mest vekt på trilogiens første bok og skjebnen til hovedpersonen Tarjei. Navnet Tarjei løftes fram som tittel på hele forestillingen. Dermed blir forbindelsen til dikterhøvdingen Tarjei Vesaas ekstra tydelig.

– Jeg valgte navnet Tarjei blant annet på grunn av assosiasjonene til Tarjei Vesaas og hans Per Bufast-figur. Jeg skulle skrive et bygdeunivers, og Tarjei er et både traust og vakkert navn som snakket til universet jeg ville skape.

– Jeg kommer fra Flatdal i Telemark, ikke langt unna Vinje der Tarjei Vesaas kom fra. Så Tarjei Vesaas er fra mitt landskap. Jeg har vært svært bevisst på Tarjei Vesaas hele livet og alltid vært glad i bøkene hans, sier Helga Flatland. Hun fikk selv Tarjei Vesaas debutantpris i 2010 for den første boka om Tarjei og Afghanistan-soldatene.

Les også: Det har vært underholdende, opplysende og vemodig å sitte under Edvard Hoems familietre

Stipend-debatt

Det var kulturminister Linda Hofstad Helleland som delte ut Bokhandlerprisen til Helga Flatland, på vegne av Bokhandlerforeningen. Samtidig var Flatland en av seks forfattere som skrev et felles opprop mot kulturministerens forslag om å endre forvaltningen av Statens Kunstnerstipender.

Hittil har kunstnernes egne organisasjoner oppnevnt stipendkomiteer. Nå skal det regjeringsoppnevnte utvalget for Statens Kunsterstipend oppnevne stipendkomiteene. Til tross for mye kritikk fra forfattere og kunstnerorganisasjoner ble forslaget sist uke vedtatt i Stortinget.

I fjor ble Helga Flatland den yngste forfatteren noensinne som er tildelt femårig arbeidsstipend gjennom Statens Kunstnerstipend.

– Jeg har selv fått stipender og vet hvor viktig det er, særlig for nye, unge forfattere som trenger tid og rom til å utvikle et forfatterskap. Der er stipendordningene svært viktige. Jeg har stor tillit til Det Litterære Rådets vurderinger, sier Flatland, om Den Norske Forfatterforenings stipendkomité for Statens Kunstnerstipend.

– Jeg har selv sittet i styret i Forfatterforeningen og fått innblikk i hvordan Det Litterære Rådet jobber. Ikke alle forfattere er flinke til å skrive søknader. Rådet leser ikke bare søknader, de ser samtidig helheten i et forfatterskap. Det bekymrer meg at vi kan ende opp med en tildelingskomité som ikke har samme faglige vurderingsevne og oversikt. Det forundrer meg at kulturministeren går imot et samlet forfatter-Norge, fra smale poeter til bestselgende romanforfattere, som alle har gått sammen om å si: Dette er en dårlig idé. Jeg ble overrasket og skuffet over at dette ble vedtatt i Stortinget. Jeg kan ikke forstå at man ikke lytter til de 30.000 i kunstnerorganisasjonene som protesterte. Men kampen er ikke over, sier Helga Flatland.

Les også: Helleland lovet pensjonsforslag «over sommeren». Det lar fortsatt vente på seg.

Mer fra Dagsavisen