Kultur

Han tegner jobbene sine

Hans favoritt-sommerjobb var på kirkegården. Nå lager tegneserieskaper Anders Kvammen novellesamling om jobbene han har hatt.

Bilde 1 av 2

Han tror det startet hos Christopher Nielsen en gang han rett og slett ville prate om et nytt bokprosjekt.

– Han viste meg boka «The Job Thing» av den canadiske forfatteren Carol Tyler, og lurte på om ikke dette kunne være noe for meg. Jeg tenkte dette er helt perfekt, for jeg kan telle 12-14 jobber som har vært signifikante nok til å ha påvirket livet mitt ganske mye, på godt og vondt.

Anders Kvammen, nylig utropt som en av Senter for norsk litteratur i utlandets (NORLA) «Nye stemmer», og Brageprisvinner for sin tegneserieroman-debut «Ungdomsskolen», er derfor i gang med en novellesamling i tegneserieformat over alle jobbene han har hatt.

Les også: Suksessdebutanten

Mye å ta av

– Jeg kan jo si at jeg kanskje er en litt for spontan type. Når jeg leter etter en jobb, har jeg en tendens til å si ja med en gang. Jeg kan egentlig sitte og lire av meg alt av ting jeg kan på intervju, bare fordi jeg egentlig bare vil dekke husleia, og så har jeg plutselig endt opp som miljøarbeider for sterkt funksjonsnedsatte autister som slår og kaster bæsj, og tenkt «hvordan skal jeg overleve dette?»

Selv om Kvammen vil problematisere ulike synsvinkler ved jobbene han har hatt, lover han å ikke utlevere noen, ved å finne på nye arbeidsplasser som ligner de han tidligere har hatt. Det endelige resultatet skal være ferdig til neste år. Prologen er allerede å finne i tegneserie-antologien «Byrjing» (2017), der Kvammen som fjortenåring blir pushet av faren sin til å jobbe med å dele ut reklameblader. Neste stripe blir å finne i antologien «Forresten» i slutten av året.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sommer på gravlunden

På sin varierte CV, kan Kvammen ramse opp alt fra traumatiske opplevelser som lærer, da han måtte opp til rektor allerede første dag for å forklare en ulykke i musikktimen, til å få kjeft for å spille Velvet Underground da han jobbet på den i dag nedlagte platekjeden Free Record Shop. Men Kvammen har også hatt mindre stressfylte jobber. Lagerjobber har han foretrukket best. For ikke å snakke om den første sommerjobben, som gartner i Gravferdsetaten.

– Det var en av de aller beste jobbene jeg har hatt. Skulle jeg valgt én yrkesvei, og ikke kunne valgt kunst og kultur, så ville jeg nok tatt en gartnerjobb.

Det beste med gravlunden, ifølge Kvammen, var alle karakterene som jobbet der.

– De kunne vært en bok i seg selv. Her var det greit å være seg selv fullt og helt, uansett hva slag brokete bakgrunn man måtte ha. Det var alt fra gamle rockere som hadde opplevd Oslo på tidlig 70-80-tallet, og som fortsatt hadde rockestilen inne, og det var rett og slett et bra møte med den arbeidende klasse som jeg føler man i liten grad treffer på i andre former.

Dårlig journalist

Kvammen har også prøvd seg som journalist i studentavisa Universitas.

– Men jeg ødela sjansene mine. Jeg hadde en tendens til å sabotere hver eneste case. Jeg likte ikke å stille folk til veggs og sånn. Jeg husker jeg skulle intervjue det jeg tror var Bernt Hagtvet på telefon i Kina, og hadde bare usammenhengende notater på blokka.

Men selv om journalist-karrieren raskt havnet på hylla, var det i Universitas at Kvammen startet sin tegnekarriere i det små.

Tror på 6-timersdag

I dag trives Kvammen med å være «kulturarbeider», og synes spørsmålet om vekst og effektivisering i jobbmarkedet er interessant.

– Det er et perspektiv jeg tenker på, at selv om NHO og den politiske høyresiden vil man skal jobbe lengre, tenker jeg det er viktig å reflektere over hva man skal jobbe mer for. Er det for å styrke vårt felles gode, Velferdsstaten, eller er det for å opprette en stat med nokså høyt og luksuriøst forbruk? Det kan virke som de fleste sitter veldig godt i det. Jeg tror på 6-timersdag og på det å senke forbruket. Jeg har ingen tro på at det skal være nødvendig å jobbe mer.

Dette synet fikk også Kvammen poengtert i en annen jobb, da som datasupport.

– Der var sjefen veldig opptatt av at «vi må få deg videre opp til neste fase». Han prøvde kanskje å være hyggelig, eller vise sin sjef igjen at folk utvikler seg i jobben. Jeg ville jo bare ha en monoton jobb i tillegg til å lage kunst på fritiden.

Men sjefen likte å snakke mye om vekst, og hvor man skulle være om 15 år. I et frokostmøte der sjefen snakket mye om dette, rakk Kvammen opp hånda, og mente det var jobber nok så det holdt.

– Hvorfor skal vi tenke at vi skal et nytt sted? Matematisk gir vekst sikkert mening i et kapitalistisk system. Men denne sjefen hadde allerede sommerhus i Spania.

Kvammen har tenkt en del over jaget etter å være på nye steder, karrierejag, om det å selvrealisere seg selv, og betydningen av hvilken jobb man har.

– Og så jeg har alltid hatt et ønske om å utrette noe. Men det er ikke alle forunt. Og mange ganger har jeg lengtet etter tida faren min beskrev: Da noen kom i gata hans på Manglerud og sa det var en gledens dag fordi han hadde fått jobb på en fabrikk, og ingen svarte med å spørre «skal han ikke ha noen utdannelse?».

Mer fra Dagsavisen